Forskerfabrikken

Ønsker du at elevene dine skal delta i dialoger og diskusjoner? Da kan åpne spørsmål, dvs. spørsmål som ikke har et entydig svar, være et godt hjelpemiddel. Stiller du i tillegg åpne spørsmål som tar utgangspunkt i hva en elev har sagt, inspirerer du enda flere til å delta i diskusjonen. Det viser en studie fra tre ungdomsskoleklasserom i USA hvor forskere kartla hva henholdsvis lærere og elever sa i undervisningstimer med fokus på klimaendringer og økologi. Hos en av lærerne sto elevene bak 60 % av alle ytringene i klasserommet, og mange av uttalelsene var en direkte respons på hva andre elever hadde sagt. Denne læreren benyttet bare åpne spørsmål. De to andre lærerne benyttet sjeldent åpne spørsmål. Her sto elevene kun bak 30 % av ytringene i klasserommet, og de fleste var en direkte respons på noe læreren hadde spurt om.

Kilde: Science Education, vol 94, s 203, 2010

Tips fra fabrikksjefen

Hver uke følger jeg med på forskningsnyheter i ulike tidsskrifter. Her finner du noen smakebiter. Kanskje du kan ha glede av det også?

Hanne S. Finstad

Inspirert av spindelvev

Det er vakkert å se et edderkoppnett med duggdråper en tidlig morgen. Lei Jiang, en kjemiker fra Det Kinesiske Vitenskapsakademiet, lot seg ikke bare fascinere over slike nett. Han begynte også å undre på hvorfor vannet samlet seg i store dråper på silketrådene. Fuktighet samler seg jo ikke i slike dråper i menneskehår.

For å finne ut av mysteriet, samlet han inn flere hundre spindelvev og undersøkte dem med elektronmikroskop. Resultatene viste at edderkopptråd er laget av et stoff som lett trekker til seg vann. Tråden består av tynne deler som er koblet sammen via tykkere ledd. Når slike tråder oppbevares i luft med høy fuktighet, samler vann seg på hele tråden før det tiltrekkes av leddene. Det er altså på leddene man finner de store dråpene.

Nå har Jiang laget en syntetisk fiber med lignende egenskaper. Den vil han videreutvikle for å fange vann fra luft, noe som igjen kan bli en metode å skaffe rent drikkevann i fremtiden. Men hvilken fordel edderkoppene har av å lage nett som tiltrekker seg vann, det vet han ikke.

Kilde: Nature, vol 463, s 586, 4 februar, 2010

Hvordan få umotiverte elever interessert i naturfag?

Lærere som får umotiverte elever til å innse at naturfag er relevant for dem, får mer motiverte og dyktige elever. Det er konklusjonen på en studie der 262 ungdomsskoleelever fra to skoler i USA deltok. Halvparten av elevene fikk i oppgave å skrive om hvordan stoffet som ble gjennomgått i løpet av et år hadde nytteverdi i deres liv. I gjennomsnitt skrev hver av disse elevene 5 slike betraktninger i løpet av et år. Resultatene viste at umotiverte elever som skrev om nytteverdien av naturfag, ble mer motiverte og fikk bedre karakterer sammenlignet med umotiverte elever som ikke hadde skrevet noe.

Kilde: Science, vol 326, s 1410-1411, 2009

Hestehårfarge avslørt av gamle fossiler

I dag kommer hester i et mylder av ulike farger, men urhester som levde for 40 000 år siden var enten rødbrune eller sorte.

Det avslører DNA-analyser av gamle hestefossiler som er samlet inn i mange ulike land. Først da vi mennesker begynte å temme hester for ca. 5500 år siden og startet systematisk avl, oppstod en eksplosjon av ulike fargenyanser på hestene.

Temming og avl på sau og kveg har hatt like store konsekvenser for dyrenes utseende og egenskaper. Kuer ble avlet for å produsere stadig mer melk, og sauer ble avlet slik at de gradvis fikk mindre horn.

Kilde: Science, vol 324, s 485, 2009

Hvorfor blir vi brune i sola?

Er du blant dem som får en fin gyllenbrun farge i sola i sommer, kan du takke evolusjonen som stadig pågår blant alle levende organismer på jorda. For hudcellenes evne til å lage pigment når de utsettes for sollys, har utviklet seg i områder hvor mengden sollys varierer sterkt gjennom året.

Hudcellene lager det livsviktige vitamin D når de utsettes for sollys. Hvis innbyggerne i disse områdene hadde hatt mørk hud hele året, ville ikke hudcellene lagd nok D-vitamin om vinteren. Samtidig, hvis huden hadde vært lys hele året, hadde det gått ut over produksjonen av vitaminet folat om sommeren, for dette vitaminet blir ødelagt av for mye sollys.

Faktisk, fordi folat er ekstra viktig under svangerskapet, kan evnen til å få brun hud ha blitt utviklet først og fremst for å sikre folatbehovet, ikke for å beskytte mot solbrenthet og hudkreft.

Kilde: Proceedings of the National Academy, mai 2010