FORSKNINGSNOTISER
Hver uke følger jeg med på forskningsnyheter i ulike tidsskrifter.
Her finner du noen smakebiter.
Kanskje du kan ha glede av det også?
Fabrikksjef, Hanne S. Finstad
Hvorfor blir vi brune i sola?
Er du blant dem som får en fin gyllenbrun farge i sola i sommer, kan du takke evolusjonen som stadig pågår blant alle levende organismer på jorda. For hudcellenes evne til å lage pigment når de utsettet for sollys, har utviklet seg i områder hvor mengden sollys varierer sterkt gjennom året.
Hudcellene lager det livsviktige vitamin D når de utsettes for sollys. Hvis innbyggerne i disse områdene hadde hatt mørk hud hele året, ville ikke hudcellene lagd nok D-vitamin om vinteren. Samtidig, hvis huden hadde vært lys hele året, hadde det gått ut over produksjonen av vitaminet folat om sommeren, for dette vitaminet blir ødelagt av for mye sollys.
Faktisk, fordi folat er ekstra viktig under svangerskapet, kan evnen til å få brun hud ha blitt utviklet først og fremst for å sikre folatbehovet, ikke for å beskytte mot solbrenthet og hudkreft.
Kilde: Proceedings of the National Academy, mai 2010
Hestehårfarge avslørt av gamle fossiler
I dag kommer hester i et mylder av ulike farger, men urhester som levde for 40 000 år siden var enten rødbrune eller sorte. Det avslører DNA-analyser av gamle hestefossiler som er samlet inn i mange ulike land.
Først da vi mennesker begynte å temme hester for ca. 5500 år siden og startet systematisk avl, oppstod en eksplosjon av ulike fargenyanser på hestene.
Temming og avl på sau og kveg har hatt like store konsekvenser for dyrenes utseende og egenskaper. Kuer ble avlet for å produsere stadig mer melk, og sauer ble avlet slik at de gradvis fikk mindre horn.
Kilde: Science, vol 324, s 485, 2009
Inspirert av spindelvev
Det er vakkert å se et edderkoppnett med duggdråper en tidlig morgen. Lei Jiang, en kjemiker fra Det Kinesiske Vitenskapsakademiet, lot seg ikke bare fascinere over slike nett. Han begynte også å undre på hvorfor vannet samlet seg i store dråper på silketrådene. Fuktighet samler seg jo ikke i slike dråper i menneskehår.
For å finne ut av mysteriet, samlet han inn flere hundre spindelvev og undersøkte dem med elektronmikroskop. Resultatene viste at edderkopptråd er laget av et stoff som lett trekker til seg vann. Tråden består av tynne deler som er koblet sammen via tykkere ledd. Når slike tråder oppbevares i luft med høy fuktighet, samler vann seg på hele tråden før det tiltrekkes av leddene. Det er altså på leddene man finner de store dråpene.
Nå har Jiang laget en syntetisk fiber med lignende egenskaper. Den vil han videreutvikle for å fange vann fra luft, noe som igjen kan bli en metode å skaffe rent drikkevann i fremtiden. Men hvilken fordel edderkoppene har av å lage nett som tiltrekker seg vann, det vet han ikke.
Kilde: Nature, vol 463, s 586, 4 februar, 2010
Om pinnedyr, eller vandrende pinner
Pinnedyr har valgt en helt genial forkledning. De ser ut som tørre kvister!
Anskaffer dere pinnedyr kan dere lære mye om dyrevelferd og hvordan insekter formerer seg.
Pinnedyr er en planteetende insekter fra ordenen Phasmida som har spesialiert seg på kamuflasje. De lever i skogen i tropiske strøk. Det finnes ingen frittlevende pinnedyr i Norge.
Les mer om pinnedyr og stell av disse her.
Hvordan skape gode dialoger i klasserommet?
Ønsker du at elevene dine skal delta i dialoger og diskusjoner? Da kan åpne spørsmål, dvs. spørsmål som ikke har et entydig svar, være et godt hjelpemiddel.
Stiller du i tillegg åpne spørsmål som tar utgangspunkt i hva en elev har sagt, inspirerer du enda flere til å delta i diskusjonen. Det viser en studie fra tre ungdomsskoleklasserom i USA hvor forskere kartla hva henholdsvis lærere og elever sa i undervisningstimer med fokus på klimaendringer og økologi.
Hos en av lærerne sto elevene bak 60 % av alle ytringene i klasserommet, og mange av uttalelsene var en direkte respons på hva andre elever hadde sagt. Denne læreren benyttet bare åpne spørsmål. De to andre lærerne benyttet sjeldent åpne spørsmål. Her sto elevene kun bak 30 % av ytringene i klasserommet, og de fleste var en direkte respons på noe læreren hadde spurt om.
Kilde: Science Education, vol 94, s 203, 2010
Forskerfabrikken er en av Ferds sosiale entreprenører
Org nr 993 327 492
Grefsenveien 132, 0492 Oslo | info@forskerfabrikken.no | Telefon: 22 15 54 00
Copyright® Your Business Company. All rights reserved.
"I 2002 inviterte vi for
første gang barn på fritidskurs om
forskning. De sto i kø for å bli med.
Mange eksperimenter senere har mye
skjedd. I dag kurser vi også ungdom,
lærere og andre nysgjerrige som
vil vite mer om vitenskapens
spennende verden."
Hvordan få umotiverte elever interessert i naturfag?
Lærere som får umotiverte elever til å innse at naturfag er relevant for dem, får mer motiverte og dyktige elever. Det er konklusjonen på en studie der 262 ungdomsskoleelever fra to skoler i USA deltok.
Halvparten av elevene fikk i oppgave å skrive om hvordan stoffet som ble gjennomgått i løpet av et år hadde nytteverdi i deres liv. I gjennomsnitt skrev hver av disse elevene 5 slike betraktninger i løpet av et år. Resultatene viste at umotiverte elever som skrev om nytteverdien av naturfag, ble mer motiverte og fikk bedre karakterer sammenlignet med umotiverte elever som ikke hadde skrevet noe.
Kilde: Science, vol 326, s 1410-1411, 2009
Energistråler i doskåla
Hver gang du later vannet, er det ikke bare avfall du sender ut i kloakken.
I fremtiden vil kanskje urin bli en kilde til fornybar energi. I stedet for at vi skal bruke energi på å rense kloakk, vil vi hente ut energi fra urea, et molekyl det er mye av i urin, hevder forskere ved Heriot-Watt universitetet i Edinburgh.
Ved hjelp av nyutviklet brenselcelleteknologi har de klart å danne hydrogengass fra urea. Og fordi det produseres 10 milliarder liter menneskeurin på jorda hver eneste dag, kan væsken bli en reell energikilde. I en kontorbygning hvor 200-300 mennesker jobber, kan urinen som produseres generere betydelige mengder elektrisitet hver dag.
Fascinerede kattetriks
Katter liker å gjøre ting på sin egen måte, også når det gjelder å drikke. Hunder og andre dyr suger til seg vann ved å forme tungen som en liten kopp. Høyhastighetskameraer har avslørt at katter derimot bruker en helt annen teknikk. De utnytter vannmolekylenes klistrete egenskaper. Tungen formes som et sugerør som plasseres på vannets overflate uten å trenge gjennom overflaten. Vannet klistrer seg til kattetungen, og trekkes oppover i tungerøret i det katten trekker tungen inn i munnen.
Hva er så fordelen med denne teknikken?
Vel, katten unngår i hvert fall å bli fuktig på værhårene!
Eldgamle solsikker
Det er kanskje litt tidlig å så solsikker, men i mellomtiden kan du jo mate fuglene med solsikkefrø. I begge tilfeller håndterer du en eldgammel art. Nylig har man nemlig funnet en fossil av en blomst i solsikkefamilien. Den viser at solsikkene mest sannsynlig oppstod i dagens Sør-Amerika for ca 50 millioner år siden.
Deretter har den vist seg å være veldig tilpasningsdyktig, for i dag finner vi medlemmer av solsikkefamilien på alle kontinenter bortsett fra Antarktis, og til sammen kjenner man 23000 ulike arter.
Kilde: Science, vol 329, s 1605, 2010
Reinsdyr med UV-syn
Ei vidde dekket av snø og is reflekterer ca 90 % av UV-lyset som treffer den, i motsetning til annet landskap som kun reflekterer noen få prosent av UV-strålingen i sollyset. Det fikk engelske forskere til å undre på om reinsdyr har utviklet evnen til å se UV-lys, noe som ville gi dem et langt bedre syn når de oppholder seg i et hvitt landskap. For å finne svaret, bedøvet de 18 reinsdyr og la dem i et mørkt rom. Her lyste de med ulike lyskilder inn i øynene på dyrene samtidig som de målte med en elektrode om synsnerven reagerte. Alle dyrene reagerte når UV-lys traff øynene deres.
Hvilken nytte har så reinsdyr av denne evnen?
Filming med et kamera som fanger opp UV-stråling, viste at urin og lav suger til seg mye UV-lys. De vil derfor skille seg ut som mørke flekker i et snørikt landskap. Fordi urinflekker kan gi hint om at rovdyr er i nærheten, og lav er yndlingsmaten til reinsdyr, er det ikke tvil om at reinsdyrene har stor nytte av sin spesielle synssans.
Det er veldig få pattedyr som kan se UV-lys. Gnagere og noen typer flaggermus har denne evnen uten at man vet hvordan de har nytte av den. Vi mennesker blir snøblinde når vi får for mye UV-lys i øynene. Reinsdyrene må derfor ha utviklet en beskyttelse mot UV-lyset slik at øynene deres tåler denne strålingen som har mer energi enn synlig lys.
