Skolen som utligner en vanskelig oppvekst
«May I please have the balloon?» Hun er sikkert den tiende eleven som spør, og igjen må jeg si nei. Jeg kan ikke dele ut en ballong uten å gi til alle, og så mange har jeg ikke. Samtidig får denne lengselen etter en ballong meg til å forstå hvor forskjellige liv disse barna lever sammenlignet med barn i Norge. Jeg har brukt hundrevis av ballonger i norske klasserom uten at ett eneste barn har vist interesse for å få en ballong etterpå.
Eksotiske Norge
Jeg står foran hele 4. trinn på Streetlight, en skole som ligger i Johannesburg, Sør-Afrika. Her skal jeg holde workshop for lærerne, men først skal jeg lede et forskerkurs for elevene. Ballongen bruker jeg som en modell av jordkloden mens jeg forklarer hvorfor vi har midnattssol og mørketid i Norge. Snart er vi i gang med forsøkene, og det viser seg at dette skal bli en utrolig spennende time. Barna er superengasjerte. De har idéer om det meste av det vi gjør som at hjernen er delt i to halvdeler som styrer hver sin del av kroppen, at vann er et klistrete molekyl og at energi er noe som får ting til å skje.
Barna har en krevende oppvekst
Jeg innser raskt at denne elevgruppen er sjeldent dyktige til å reflektere og tenke høyt sammen. Med tanke på bakgrunnen de har, er det imponerende. De fleste bor i Jeppestown. En bydel som er preget av fattigdom, arbeidsledighet, kriminalitet og sosial uro. Kort tid før vi ankom skolen var den stengt i to uker på grunn av opptøyer der flere mennesker ble drept. Barna kunne ikke gå ut og måtte holde seg hjemme. For de fleste betyr det å oppholde seg i ett trangt rom i en okkupert bygning. Her lever mange av barna med besteforeldre eller andre slektninger fordi en eller begge foreldrene er fraværende. Det er dagligdags å oppleve at voksne krangler og drikker.
Elektrisitet er ukjent
Strømbruddene er hyppige da mangehar koblet seg ulovlig til strømnettet. Dette kan kanskje forklare forundringen som oppstod da jeg tok frem Forskerfabrikkens E-tube. Det er et rør som piper og lyser når jeg holder i begge ender for å lage en sluttet strømkrets. For i motsetning til norske barn på samme alder, klarte ingen å gjette hva som skjedde. Jeg fikk mange forslag som at maskinen tar energi fra kroppen min, at den går på kull eller at den bruker energi. At det faktisk går en elektrisk strøm fra den ene enden av maskinen, gjennom kroppen min og inn i den andre enden, var det ingen som klarte å gjette.
Pedagogikk som virker
Til tross for et krevende oppvekstmiljø, skårer elevene på Streetlight like bra på internasjonale tester som elever i høyinntektsland. De ligger også 1-3 år foran gjennomsnittet på nasjonale tester i Sør-Afrika. Hemmeligheten er at Streetlight har utviklet en helt egen modell rundt læring. Barna skal oppleve sosial og emosjonell trygghet samt få dekket basale fysiske behov. Da lokalene er inspirerende og ryddige, skaper dette grunnlaget for et positivt og inkluderende miljø. Samtidig får barna tett oppfølging av lærerne i sin faglige utvikling.
De viktigste pedagogiske metodene kalles «The workshop model» og «Responsive classroom». Disse ble etablert av Heidi Augestad som var rektor på skolen i to år fra den åpnet i 2016. — Målet vårt var å bevise at alle barn uansett bakgrunn og utgangspunkt er i stand til å lære og å utnytte læring når de er gitt de riktige rammene og strukturene. Dette har Streetlight bevist er høyst mulig, forteller Augestad. 
Jeg ser at Heidi også har oppnådd noe mer som leder og rektor. Hun er høyt elsket. Så snart hun kommer inn skoleporten, blir hun omringet av barn som vil klemme henne. Lærerne oppfører seg på nesten samme måte. Hele skolen syder av positiv energi, og hvordan den har blitt slik, skal jeg gå nærmere inn på i neste blogginnlegg som skal handle om «Streetlight og The workshop model». -Hanne S. Finstad Fabrikksjef og grunnlegger av Forskerfabrikken