Stadig flere elever får utfordringer med matte. Den viktigste årsaken er at læreplanen i matematikk gjør faget unødvendig vanskelig . Den tar ikke hensyn til hva hjernen trenger for å lære matematikk.
Norsk læreplan er overfylt med verb om alt elevene våre skal gjøre, men med få detaljer om hva de faktisk skal kunne. Lærerne bruker utforskende metoder og elevaktiv undervisning. Men denne pedagogikken spiller ikke på lag med hjernen. Derfor er mange elever dømt til å tape i mattetimene.
Vi må ta hensyn til arbeidsminnet
Hva hukommelsen trenger for at ny kunnskap skal feste seg, er ikke et viktig tema i norsk lærerutdanning. Men ikke en eneste pedagogisk metode har effekt hvis arbeidsminnet blir overbelastet. Det er flaskehalsen som all ny kunnskap må igjennom. Hos voksne er det plass til 4-7 biter informasjon, og hos mange barn er det mye mindre plass. Derfor er det kritisk at undervisningen i barneskolen ikke overbelaster arbeidsminnet. Dessverre er det akkurat det vår læreplan legger opp til med sine ferdigheter. For å jobbe utforskende, må elevene holde mange informasjonsbiter i arbeidsminnet samtidig, og hvis kunnskapen er ny, får de heller ikke hjelp av langtidshukommelsen.
Langtidsminnet trenger pauser og gjentagelser
For at ny kunnskap skal feste seg i langtidsminnet, må vi øve målrettet og gjøre det flere ganger. Mellom repetisjonene trenger vi pauser, og noen av pausene bør inkludere søvn. Norske matematikkbøker legger derimot opp til variasjon side opp og side ned. Ikke før elevene har løst en type oppgave så skal de løse helt annen type oppgave fordi lærerplanen legger stor vekt på ulike strategier.
“Gammeldagse” undervisningsmetoder virker bedre
Matematikkundervisning der læreren viser og elevene hermer, også kalt direkte instruksjon, spiller derimot på lag med hukommelsen. Her får elevene raskt tilbakemelding og kan tilegne seg ferdigheter gradvis. Arbeidsminnet blir avlastet slik at elevene kan konsentrer seg om beregningene. Jeg har nylig undervist en barneskoleelev som hadde begynt å hate matte på denne måten. Etter 10 timer er matematikk moro igjen. Selvtilliten er tilbake. Han vet at han kan.
Vi trenger kunnskap for å tenke
De som har utviklet læreplanene ser ut til å ha glemt at vi trenger kunnskap for å tenke. Vi blir rett og slett smartere av bakgrunnskunnskap. Kunnskap er helt nødvendig for kreativitet. Det har de forstått i England hvor de har en kunnskapsbasert læreplan, men ikke i Skottland hvor de har en kompetansebasert læreplan som ligner vår. Etter at Skottland innførte denne læreplanen har elevene gjort det stadig dårligere på internasjonale undersøkelser som PISA. Engelske elever gjør det derimot mye bedre, også sammenlignet med norske elever. Nå har Sverige snudd og startet arbeidet med å utvikle en kunnskapsbasert læreplan som tar hensyn til elevenes kognitive utvikling og behov for grunnleggende kunnskap. Når vil Norge endre strategi?
Kilder:
- Knowledge- and Evidence-Based Education: Reasons, Trends, and Contents. Mind, Brain and Education, vol 5, 2011
- https://www.gov.uk/national-curriculum
- Dyslexia and dyscalculia, edited by Michael A. Skeide, Best Practice and Policy in Math Education, s 444-460, Cambridge University Press, 2022
- Pedagogikk på lag med hjernen. H.S. Finstad, Universitetsforlaget 2023.
- https://regeringen.se/contentassets/ff8d9a87571445c38afab38690c0c60e/kunskap-for-alla–nya-laroplaner-med-fokus-pa-undervisning-och-larande-sou-202519.pdf
