Når noe er vanskelig å forstå, er hemmeligheten å ikke gi opp, men heller gjøre en ekstra innsats. Det færre vet, er at det er like viktig å ta pauser mens vi lærer.
Denne pause-effekten ble bevist allerede i 1885 av den tyske forskeren Hermann Ebbinghaus. Han gjorde en mengde hukommelses-eksperimenter med 2300 tulleord. Slik oppdaget han en glemselskurve. Allerede etter 20 minutter var mange av tulleordene han hadde pugget glemt og halvparten var glemt i løpet av en time. Et døgn senere husket han bare noen få ord, men disse ordene husket han til gjengjeld godt. Søvn virket som lim på hukommelsen.
Pauser og repetisjon
Så undersøkte han effekten av pauser og repetisjon, og det var ingen tvil. Han husket mye mer hvis han tok en pause før han gikk tilbake til listene og pugget ord en gang til. Men til tross for at mange andre forskere har oppdaget det samme, er det lite oppmerksomhet rundt pauser og hva de gjør med innlæringen. Hjerneforsker Torkel Klingberg ved Karolinska Institutet i Stockholm går så langt som å si at det er den best dokumenterte effekten innen læring som har fått minst oppmerksomhet.
Hjerncellene trenger hvile
Hadde de som lager læreplaner og læremidler vært oppmerksomme på pause-effekten, ville det vært større fokus på pauser og repetisjon, både i timene, i løpet av en uke og over lengre tidsperioder. For når elever får en pause, får hjernecellene tid til å restituere seg. Og gjør vi det samme flere ganger med pause i mellom, blir ny kunnskap lagret i langtidshukommelsen. I denne prosessen er pauser som inkluderer søvn ekstra viktig. I stedet tar undervisningen for seg tema for tema, også kalt «massed learning» , gjerne i dobbelttimer. Først når en prøve nærmer seg, er det tid for å repetere.
Best å lære over flere dager
Ta for eksempel en studie på 36 barn som ble delt i tre grupper. Gruppe 1 måtte lære om hvordan næring forflyttet seg i en næringskjede i løpet av fire økter på en dag. Gruppe 2 fikk disse fire øktene fordelt over to dager rett etter hverandre. De fikk altså to økter den ene dagen og to den neste. Den tredje gruppen ble derimot undervist om næringskjeder én gang per dag i fire dager etter hverandre. Så ble alle barna testet ved å undersøke hvordan de klarte å overføre det de hadde lært til et annet økosystem. De som hadde fått spredt undervisningen over fire dager husket mest.
Ta pause fra leksene
Pauser er også viktig når barn jobber med lekser hjemme. Det er fort gjort å kreve at det ikke skal skje noe annet før leksene er gjort, men tar det mer en 10-20 minutter for små barn og litt lenger for eldre barn, bør slike regler revurderes. I stedet kan man legge inn små pauser i form av mat, lek eller noe annet hyggelig. I Forskerfabrikken har vi ekstra god erfaring i å bruke eksperimenter som pausefyll når vi gjør matematikk. Det er et sentralt element i våre mattepakker.
Kilder:
- Smolen, P., Zhang, Y. & Byrne, J. H. (2016). The right time to learn: mechanisms and optimization of spaced learning. Nat Rev Neurosci, 17(2), 77-88. https://doi.org/10.1038/nrn.2015.18
- Versteeg, M., Hendriks, R. A., Thomas, A., Ommering, B. W. C. & Steendijk, P. (2020). Conceptualising spaced learning in health professions education: A scoping review. Med Educ, 54(3), 205-216. https://doi.org/10.1111/medu.14025
- Vlach, H. A. & Sandhofer, C. M. (2012). Distributing learning over time: the spacing effect in children’s acquisition and generalization of science concepts. Child Dev, 83(4), 1137-1144. https://doi.org/10.1111/j.1467-8624.2012.01781.x
- Jaap M. J. Murre, e. a. (2015, July 6). Replication and Analysis of Ebbinghaus Forgetting Curce. PLOS One, pp. 1-23.
- Klingberg, T. (2013). The Learning Brain. Oxford University Press.
