Barn trenger pauser for å lære!

Innlæring over tid med pauser og repetisjoner gjør at vi husker mer. Men selv om denne pause-effekten har vært kjent siden 1800-tallet, er den lite kjent.

Men pauser lønner seg. Det viser blant annet en studie på 36 barn i 6–7-årsalderen. Barna ble delt i tre grupper. Den første gruppen må ha hatt det slitsomt, for på bare én dag hadde de fire økter om hvordan næring forflyttet seg fra planter til dyr i ulike økosystemer. Den andre gruppen fikk disse fire øktene fordelt over to dager rett etter hverandre. De fikk altså to økter den ene dagen og to den neste. Den tredje gruppen ble derimot undervist om næringskjeder én gang per dag i fire dager etter hverandre.

Pauser ga mest læring

Før undervisningen ble gjennomført, ga forskerne barna en pretest for å finne ut hva de visste om næringskjeder på forhånd. Nøyaktig en uke etter at barna hadde fått sin siste undervisningsøkt, ble de testet på nytt. Næringskjedene som ble brukt i denne testen, hadde ikke vært en del av undervisningen. Barna måtte overføre det de hadde lært om næringskjeder, til et nytt økosystem. Barn som hadde fått spredt undervisningen over fire dager, gjorde det signifikant bedre på de enkle spørsmålene enn barn som hadde fått presentert alt stoffet på en dag. På mer kompliserte spørsmål, gjorde barna som hadde fått undervisning over fire dager, det også bedre enn barna både i gruppe 2. Å jobbe med samme tema over fire dager i stedet for to så altså ut til å øke evnen til å generalisere kompliserte sammenhenger. Dybdelæringen ble større, et mål som er uttalt i norsk læreplan.

Undervisning med lite pauser

Mange foreldre er lite oppmerksomme på at barn trenger pauser når de hjelper dem med lekser. Det samme gjelder mange pedagoger. I stedet underviser de tema for tema, også kalt «massed learning» , gjerne i dobbelttimer. Først når en prøve nærmer seg, er det tid for å repetere. Mange studier er også lagt opp slik. Studentene jobber konsentrert med et fag eller område i noen uker eller måneder, tar en test og ser seg deretter aldri tilbake.

Oppdagelsen som ikke er tatt i bruk

Noen forskere mener pause-effekten er den mest oversette innen psykologien noensinne. Det er snakk om et banebrytende arbeid fra 1885 som fortsatt blir sitert i verdens beste tidsskrifter nesten hver gang hukommelse er tema. Den beskriver en helt avgjørende faktor for hvordan ny kunnskap fester seg i hukommelsen, og i nyere tid har oppdagelsen fått støtte fra molekylærbiologiske studier på hukommelse og nerveceller.

Ebbinghaus hadde rett

Forskeren bak oppdagelsen var den tyske professoren Hermann Ebbinghaus. I sine studier av hukommelsen gikk han uhyre grundig til verks og utførte alle eksperimentene med seg selv som forsøksperson. Han lagde 2300 tulleord som bestod av konsonant-vokal-konsonant og var helt uten mening. Gjennom forsøk som tok syv måneder med opptil tre eksperimenter per dag, oppdaget han en glemselskurve. Allerede etter 20 minutter var mange av tulleordene han hadde pugget glemt og halvparten var glemt i løpet av en time. Et døgn senere husket han bare 25%, men disse ordene ble i liten grad glemt. Det som han husket en hel dag så altså ut til å ha festet seg i hukommelsen. Forsøkene er gjentatt i nyere tid, og resultatene ble nesten helt like (Jaap M. J. Murre, 2015).

Repetisjon er viktig

Ebbinghaus undersøkte også hvordan repetisjon påvirket hukommelsen, og resultatene viste at han husket lang flere ord hvis han repeterte en liste flere ganger med pause mellom hver øving enn når han øvde tilsvarende lenge uten pause. Denne effekten kalles for «the spacing effect», heretter kalt pause-effekten. Han oppdaget dessuten at det han konsentrerte seg om først og sist i en økt, var lettere å huske enn det han jobbet med midtveis. Det var også lettere å huske ord som kunne assosieres til noe med mening.

Kilder:

  1. Smolen, P., Zhang, Y. & Byrne, J. H. (2016). The right time to learn: mechanisms and optimization of spaced learning. Nat Rev Neurosci, 17(2), 77-88. https://doi.org/10.1038/nrn.2015.18 
  2. Versteeg, M., Hendriks, R. A., Thomas, A., Ommering, B. W. C. & Steendijk, P. (2020). Conceptualising spaced learning in health professions education: A scoping review. Med Educ, 54(3), 205-216. https://doi.org/10.1111/medu.14025 
  3. Vlach, H. A. & Sandhofer, C. M. (2012). Distributing learning over time: the spacing effect in children’s acquisition and generalization of science concepts. Child Dev, 83(4), 1137-1144. https://doi.org/10.1111/j.1467-8624.2012.01781.x 
  4. Jaap M. J. Murre, e. a. (2015, July 6). Replication and Analysis of Ebbinghaus Forgetting Curce. PLOS One, pp. 1-23.
  5. Klingberg, T. (2013). The Learning Brain. Oxford University Press.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *