Urbakterier i vinduskarmen

I mudder og gjørme over hele jorda, finnes etterkommerne etter de første bakteriene på jorda. De ble utviklet før det ble oksygen i atmosfæren. Nå gjemmer de seg nedi bakken for å ikke bli ødelagt av oksygen. Dyrker du dem i en flaske, lager de vakre fargestoffer for å fange energi i sollys.

UTSTYR
  • Tomme 1,5 liters flasker
  • Brødkniv
  • Tape
  • Avispapir
  • Et hardkokt egg
  • Mudder fra ferskvann eller saltvann
SLIK GJØR DU
  1. Del flasken i to der den begynner å skråne inn på toppen.
  2. Legg noen strimler avispapir i flasken. Det inneholder celluose som bakteriene kan spise.
  3. Legg også et hardkokt egg i flasken som du smuldrer opp. Det inneholder svovel som bakteriene trenger.
  4. Tilsett mudder til den er nesten full.
  5. Sett på toppen og tape den fast.
  6. Skru korken på, men la det slippe til litt luft.Hvis du stenger korken helt, kan det bli en eksplosjon, for bakteriene lager gass.
  7. Sett flasken et sted det er godt med sollys og varmt.
  8. Følg med på hva som skjer de neste ukene og månedene. Her har du et helt eget økosystem med ulike urbakterier. De kan leve i flasken i mange år.
Eksperimenter rundt samme tema:
Se vårt forskerutstyr her
HVA SKJER?

Slike flasker ligner på noe som heter Winogradskykolonner.

Metoden ble utviklet av mikrobiologen Sergej Winogradsky på slutten 1800-tallet. Slik undersøkte han hvordan ulike bakterier påvirket hverandre i et økosystem. Flasken som slipper lys inn til bakteriene, er et komplett, selvregulerende økosystem som får ny energi fra lyset.

Dette kan skje:

Avispapir er god mat for bakterier som bruker oksygen, såkalte aerobe bakterier. Når kolonnen er helt ny, vil disse bakteriene formere seg og bruke opp oksygenet i vannet. De bruker cellulosen i avispapiret som energikilde.

De neste bakteriene som vokser fram, er de som klarer seg uten oksygen, de anaerobe bakteriene i mudderet. Noen av dem kan også leve av avispapiret. Samtidig skiller de ut alkoholer og syrer.

Slike stoffer er god mat for en type bakterier som kalles svovelreduserende bakterier. De tar opp svovel fra eggeplommene og gjør det om til den illeluktende gassen H2S (det blir sjeldent så mye at det lukter plagsomt).

H2S vil reagere med jern i vannet og mudderet. Resultatet blir jernsulfid, som gjør mudderet svart. Kanskje fester det seg også svart jernsulfid på flaskeveggen i en periode?

Noe H2S-gass vil trekke opp i vannet og bli brukt av anaerobe bakterier lenger oppe i flaska som henter energi fra sollys. Disse bakteriene har ofte grønne eller lilla fargenyanser.

Øverst er de som tåler oksygen, og kanskje selv også lager oksygen. Dere kan f.eks. få framvekst av cyanobakterier som skiller ut oksygen når de blir utsatt for sollys, akkurat slik planter gjør.

Urbakterier i vinduskarmen I mudder og gjørme over hele jorda, finnes etterkommerne etter de første bakteriene på jorda. De ble utviklet før det ble oksygen i atmosfæren. Nå gjemmer de seg nedi bakken for å ikke bli ødelagt av oksygen. Dyrker du dem i en flaske, lager de vakre fargestoffer for å fange energi i