Det finnes ulike abstrakte modeller for hvordan arbeidsminnet fungerer. Den jeg velger å bruke, en av de mest anerkjente, ser for seg at arbeidsminnet består av fire deler (Baddeley, 2010). De kalles eksekutivfunksjonen, romlig-visuell skisseblokk, fonologisk løkke og episodisk buffer.
De fire delene
Det var fire ganske avanserte begreper i én og samme setning, så la meg forsøke å forklare hvordan de fungerer. Eksekutivfunksjonen, som også kalles styringsenheten, gir oss evnen til avansert tenkning som å planlegge, tenke analytisk eller bestemme oss for å gjøre noe spesielt. Grunnlaget for disse tankene er informasjon eksekutivfunksjonen får fra sansene via den visuospatiale skisseblokken og den fonologiske løkken.
Utforskning av eksekutivfunksjonen
Den visuospatiale skisseblokken håndterer visuell og romlig informasjon, og den fonologiske løkken er et lager for verbal informasjon (Nyléhn, 2015). Antagelig finnes det også korttidslagre for de andre typene sanseinntrykk. I tillegg kan eksekutivfunksjonen hente informasjon fra langtidsminnet. Her spiller den episodiske bufferen en viktig rolle ved å koble sammen ferske opplevelser og relevante minner.
Sanseinntrykk og informasjonsbehandling
Oversatt til et mer hverdagslig språk kan vi si at vår sentrale styringsenhet i hjernen kobler sammen ferske sanseinntrykk og kunnskap vi har i langtidsminnet, for å få oss til å forstå og handle best mulig. Slik drar vi veksler på erfaringer og kunnskap når vi står overfor nye utfordringer. Se for eksempel for deg at noen beskriver hvordan du skal finne en butikk.
Visuell og verbal lagring
Du får beskjed om å gå rett frem forbi tre kvartaler. Deretter skal du ta til høyre, og så første vei til venstre. Butikken vil så ligge på venstre hånd. Dette må du gjenta flere ganger mens du går for å finne butikken. Du må huske veibeskrivelsen samtidig som eksekutivfunksjonen din hjelper deg med å orientere deg. Noe lignende skjer når vi legger sammen tall: I tillegg til å huske tallene må vi bearbeide verdien av dem for å finne summen.
Kobling av erfaringer
Hvor hører så begrepet korttidsminnet hjemme? Ofte blir det brukt som et synonym for arbeidsminnet. Andre foretrekker å begrense arbeidsminnet til det som aktivt bearbeider informasjon, og la korttidsminnet betegne lagring av visuell, romlig og språklig informasjon i sekunder om gangen. For deg som jobber med undervisning, er ikke disse definisjonene så viktige. Det som derimot er viktig, er at du ser for deg hvordan vår sentrale styringsenhet, vår eksekutivfunksjon, henter informasjon som den skal bearbeide.
Arbeidsminnet i Hverdagen
Den henter inn ferske sanseinntrykk og kan koble dem sammen med kunnskap vi har lagret i langtidsminnet. Men kapasiteten er altså sterkt begrenset! Arbeidsminnet kan kun bearbeide litt informasjon om gangen. Hvis vi allerede kjenner til noe av stoffet, får imidlertid arbeidsminnet hjelp av langtidsminnet.
Dynamikken i arbeidsminnet
Arbeidsminnet finnes ikke på én enkelt lokasjon i hjernen. Eksekutivfunksjonen er for eksempel i stor grad plassert foran i hjernen i de såkalte frontallappene. De andre delene av arbeidsminnet er fordelt over ulike deler av hjernen. Derfor synes jeg det er bedre å tenke på arbeidsminnet som en modus hjernen går inn i når vi tar inn ny informasjon og tenker. Vi tar i bruk flere deler av hjernen samtidig når vi lærer og utvikler forståelse, men akkurat hvilke deler avhenger av hva vi står overfor.
Mer om arbeidsminnet
Som foreldre ønsker vi å gjøre det vi kan for å hjelpe barna våre. I boken Ditt smarte barn forteller jeg hvordan barnas hjerne fungerer og utvikler seg, og om hvilke grep du kan ta for å stimulere ditt barns hjerne på riktig måte. Da vil barnet få det best mulige utgangspunktet for å lære å lese, skrive og regne matte – men også for å utvikle sin kreativitet, få god motorikk og – ikke minst – koble av og hvile. Du får mange praktiske tips og øvelser som vil skape læreglede og gi mestringsfølelse.
Kilder:
- Baddeley, A. (2010). Working memory. Curr Biol, 20(4), R136-140. https://doi.org/10.1016/j.cub.2009.12.014
