Se på bildet her. Jeg tipper du fint klarer å lese hva som står der selv om flere bokstaver mangler og ordene er engelske. Du forstår nok også hva denne setningen betyr: “Deos the Bairn Not Raed Ervey Lteter by Istlef, but the Word as a Wlohe?” Tenk også litt over spørsmålet. Leser vi bokstav for bokstav eller hele ord som bilder? Det har nemlig blitt diskutert blant leseforskere i flere år.
Vi leser bokstav for bokstav
Leseforskere som også studerer hjernen mener de har funnet svaret. Det ligger i et helt spesielt område av hjernen som populært kalles for bokstavboksen. Uansett hvilke språk folk leser, lyser det opp her når folk som ligger i skanneren leser tekst. Til og med kinesere aktiverer bokstavboksen når de leser kinesiske tegn. Når vi ser på andre ting derimot, som mønstre i svart hvitt eller ansikter og gjenstander, er ikke bokstavboksen aktiv. Hos mennesker som har lært å lese, er den bare innstilt på å analysere tekst.
fleksibiliteten er stor
Hjernen er fantastisk fleksibel når den først har lært å lese. Vi skjønner nesten alle typer håndskrift og fonter, har ingen problemer med små eller STORE bokstaver, og kan også lese ord hvor disse er BlAnDet sammen. I tillegg kan vi fylle inn bkstaer som mangler og rette skrvefel mens vi leser. Franske forskere ville teste om disse ferdighetene kan forklares ved at vi ikke leser ord som bilder, men at hjernen starter med å gjenkjenne grunnleggende trekk i bokstaver. Når den så har funnet ut hvilke bokstaver det er snakk om, settes de sammen til gradvis større enheter og og kobles til mening.
For å teste denne hypotesen, ga de fire menn og åtte kvinner som var gode til å lese, en serie med oppgaver mens de lå i en hjerneskanner. Først fikk forsøkspersonene lese bokstaver laget med en tullefont som ikke ga mening. Deretter fikk de se på enkeltbokstaver som sjeldent stod ved siden av hverandre. Så fikk de se bokstaver som parvis ofte stod sammen før de fikk se fire bokstaver som ofte stod sammen og til slutt hele ord.
hva skjer i bokstavboksen når vi leser?
Synsinntrykk fra tekst ankommer bokstavboksen bakfra. Hjerneskanningen viste at her var det mye aktivitet når forsøkspersonene så på bokstaver og tullebokstaver, men når bokstavene ikke ga noen mening, ble ikke områder lenger frem i bokstavboksen aktivert. Det skjedde først når bokstavene var satt sammen slik de er i ekte ord. Aktiveringen økte dess mer bokstavene lignet ord, og hele bokstavboksen ble aktivert når forsøkspersonene leste ord som ga full mening. Underveis i denne prosessen tror forskerne bokstavboksen kommuniserer med hjerneområder som kobler ord til uttale og mening. Derfor klarer den å rette opp feil og fylle inn bokstaver som mangler som når vi ser ord som «Fst trck». Vi leser altså bokstav for bokstav og ikke hele ord.
leseopplæring må skje ved hjelp av fonetisk metode
Disse funnene støtter leseopplæring som bruker fonetisk metode. Det betyr at man fokuserer på å trene på å koble bokstavsymboler til deres respektive lyder og så koble bokstavene sammen til ord, for det er slik hjernen jobber når den leser. Vi som har blitt avanserte lesere har bare automatisert det hele slik at vi ikke merker det lenger.
Hva ble så bokstavboksen brukt til før vi mennesker begynte å lese? En teori er at den ble brukt til å se detaljerte spor i naturen som hjalp oss å forstå hvor dyr og andre mennesker hadde beveget seg. Selv om skriftspråk kan se veldig forskjellige ut, har de allikevel mange grunnformer til felles som bølger, streker og kryss. Og slike former er det også rikelig av i naturen.
Tilbake til nyheter