«Julekalendermannen»

Noen mennesker slutter aldri å overraske. Akkurat når du tror du kjenner dem, oppdager du noe nytt. I Forskerfabrikken har vi en slik person. Han heter Morten Bilet og ville vært professor for lenge siden hvis han hadde hatt et litt annet utgangspunkt i livet. Vi kaller ham «Julekalendermannen».

Da jeg for mer enn 10 år siden skulle lage et kurs for barn om magnetisme, trengte jeg magnetitt, en magnetisk bergart. Men hvor kunne jeg skaffe flere hundre slike steiner? Jeg fikk til slutt tips om et lite firma som het Bilet Geoservice og slo nummeret. En vennlig stemme svarte. Det var Morten, og bare noen dager senere kom han og leverte flere hundre biter med magnetitt. Det var starten på et verdifullt samarbeid for Forskerfabrikken. Da vi noen måneder senere fant ut at vi ville dele ut stein-sett med norske bergarter til barna på Sommerlab, samlet Morten sammen geologi-nerdene sine. De hamret og banket i noen uker, og vipps så var flere tusen stein-sett klare med alt fra kvarts til larvikitt og gneis.

Vår første julekalender

Omtrent samtidig begynte vi å lage julekalendere i Forskerfabrikken, og var stadig på jakt etter nye gaveideer. Her ble Morten en uvurderlig hjelp i å finne fabrikker og leverandører til alle slags spennende kalendergaver. Jeg kunne plukke opp en eller annen merkelig sak på reise, og Morten fant frem til hvor vi kunne kjøpe dem. Han ble rett og slett vår julekalendermann og er det fortsatt. Jeg glemmer aldri første gangen han tok oss med på leketøysmessa i Tyskland. Allerede på Gardermoen dukket en uventet side av Morten opp. Han kunne alt om flytyper og pekte ivrig ut interessante modeller, og slik fortsatte det.

Enda flere talenter

Da vi passerte en utstilling på messa med fløyter som etterlignet fuglelyder, oppdaget vi at Morten var fugleekspert. Han gjenkjente alle lydene umiddelbart, og når en utstilling med trylleleker ventet rundt neste sving, var det plutselig en tryllekunstner vi reiste sammen med. Morten overtok utstyret og imponerte med fabelaktige korttriks. Litt lenger ned i den gangen, var det sjakkspill, og da fikk vi vite at Morten også var en habil sjakkspiller og hadde vært et stort sjakktalent som ungdom. På kvelden da vi spiste middag, rundet han av med å kunne det meste om tyske hvitviner.

Mange interesser

Med årene har jeg lært at Morten også kan masse om geologi, astronomi, fossiler og dinosaurer, og han skaffer oss både meteoritter og fossiler i nettbutikken. Han er også engasjert i naturvern og store rovdyr som ulv og bjørn, for ikke å snakke om meteoritter. De siste årene har du kanskje sett eller hørt ham bli intervjuet på vegne av Norsk meteornettverk på TV, radio og i aviser. Hver høst drar han på bjørnejakt med kamera for å møte brunbjørn. Han inviterer også med på merking av ugleunger hver vår, noe som inspirerte oss i Forskerfabrikken til å samle inn penger til nye uglekasser.

Dårlig råd hindret morten fra å ta utdanning

Jeg har faktisk aldri møtt et mer kunnskapsrikt menneske enn Morten, og er forundret over at han ikke engang har videregående. Jeg spurte ham om hvorfor det var slik:

– Oppveksten min var på Sinsen i Oslo og mamma og pappa hadde veldig dårlig råd, forteller Morten. Pappa var postmann, og mamma var vaskekone. Vi bodde på 50 kvadratmeter hvor foreldrene mine sov i stua og jeg delte soverom med storesøstrene mine. Jeg begynte på videregående skole, men droppet ut etter noen få måneder, for jeg følte at jeg måtte tjene penger til familien. I stedet tok jeg jobb i Wittusen og Jensen, og der ble jeg i 30 år i ulike stillinger.

Naturhistorisk museum ble viktig

– Helt fra jeg var barn var jeg interessert i realfag. Vi bodde jo ikke langt fra Naturhistorisk museum, og dit dro jeg ofte. De ansatte kjente meg igjen og jeg fikk spørre og grave. Det var spesielt en professor som så talentet i meg. Jeg tok med meg ulike steinprøver og fikk vite hva de var. Snart kjente jeg til de fleste bergartstypene. På skolen var det en lærer som oppdaget at jeg hadde talent for sjakk. Jeg hadde også en filleonkel som spilte sjakk med meg, og for å motivere meg satte han opp pengepremier som jeg skulle få hvis jeg vant. Han tapte snart masse penger og måtte slutte med det. Jeg ble Oslomester i sjakk og skulle være med i NM, men da trakk jeg meg. Presset ble for stort og jeg fikk masse nerver. I stedet begynte jeg med fotball, og det var moro.

– Studer realfag

– Mange har spurt meg om hvorfor jeg ikke har tatt høyere utdanning, og jeg vet at hvis jeg hadde hatt andre forutsetninger, er sjansen stor for at jeg hadde blitt forsker og professor. Derfor er det ekstra meningsfullt for meg å hjelpe Forskerfabrikken med julekalenderen og andre oppgaver, for her er jeg med på å gi barn sjanser og opplevelser som jeg ikke fikk. Jeg vil benytte denne anledningen til å oppfordre barn og ungdom til å studere realfag. Disse fagene er så utrolig viktige for å forstå planeten vi lever på og hvordan vi skal ta bedre vare på den i årene som kommer.