Kan pauseeffekt gi barn bedre forståelse?

Det ville forskere ved Universitetet i California, Los Angeles, finne ut da de rekrutterte 36 barn i 6–7-årsalderen til en studie.

Barna ble delt i tre grupper. Den første gruppen må ha hatt det slitsomt, for på bare én dag hadde de fire økter om hvordan næring forflyttet seg fra planter til dyr i ulike økosystemer. Den andre gruppen fikk disse fire øktene fordelt over to dager rett etter hverandre. De fikk altså to økter den ene dagen og to den neste.

Forhåndstesting og undervisning

Den tredje gruppen ble derimot undervist om næringskjeder én gang per dag i fire dager etter hverandre. Før undervisningen ble gjennomført, ga forskerne barna en pretest for å finne ut hva de visste om næringskjeder på forhånd. Etter at de hadde fått se bilder av planter og dyr i et økosystem, ble de stilt ulike spørsmål. Noen av spørsmålene var ganske enkle, som «Hva spiser ugla?». Slik fant forskerne ut hvilken forståelse barna hadde av at store dyr gjerne spiser mindre dyr. Andre oppgaver var mer kompliserte.

Spørsmålsmangfold

De kunne for eksempel først få høre en liten fortelling om tarantellaer som flyttet ut i ørkenen, og at skorpioner spiser både tarantellaer og biller. Deretter ble de spurt om hva som vil skje med skorpionene hvis de får mer å spise. Blir de flere eller færre, eller skjer det ingen endring? Og hva skjer med sirissene hvis gresset der de bor blir sprayet med en gift som får dyr til å dø? Nøyaktig en uke etter at barna hadde fått sin siste undervisningsøkt, ble de testet på nytt. Næringskjedene som ble brukt i denne testen, hadde ikke vært en del av undervisningen. Barna måtte overføre det de hadde lært om næringskjeder, til et nytt økosystem.

Nye økosystemer

Barn som hadde fått spredt undervisningen over fire dager, gjorde det signifikant bedre på de enkle spørsmålene enn barn som hadde fått presentert alt stoffet på en dag. Men når det gjaldt disse spørsmålene, var det ingen forskjell mellom barn som hadde fått undervisningen presentert over to eller fire dager. På mer kompliserte spørsmål, derimot, gjorde barna som hadde fått undervisning over fire dager, det bedre enn barna både i gruppe 1 og 2. Å jobbe med samme tema over fire dager i stedet for to så altså ut til å øke evnen til å generalisere kompliserte sammenhenger. Dybdelæringen ble større, et mål som er uttalt i norsk læreplan.

Nyere biologisk kunnskap om hvordan minner lagres i langtidsminnet, kan forklare hvorfor kunnskap fester seg bedre når den spres over et større tidsintervall.

Mer om lærende tankesett

Som foreldre ønsker vi å gjøre det vi kan for å hjelpe barna våre. I denne boka forteller Finstad hvordan barnas hjerne fungerer og utvikler seg, og om hvilke grep du kan ta for å stimulere ditt barns hjerne på riktig måte. Da vil barnet få det best mulige utgangspunktet for å lære å lese, skrive og regne matte – men også for å utvikle sin kreativitet, få god motorikk og – ikke minst – koble av og hvile. Du får mange praktiske tips og øvelser som vil skape læreglede og gi mestringsfølelse.

Få gratis kapittel av boken Ditt Smarte barn

Meld deg på i skjemaet så sender vi deg ditt gratis kapittel!

Kilder:

  1. Vlach, H. A. & Sandhofer, C. M. (2012). Distributing learning over time: the spacing effect in children’s acquisition and generalization of science concepts. Child Dev, 83(4), 1137-1144. https://doi.org/10.1111/j.1467-8624.2012.01781.x 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *