Månen neste?

Hvorfor er månen dekket av støv? Hva gjemmer seg i dypet av kratrene på månen? Og hvor mye vann finnes egentlig der oppe? Disse spørsmålene vil vi snart få svar på. For i disse dager satser mange ulike nasjoner på måneforskning, og om få år skal det etableres en permanent bosetning for mennesker på månen.

MANGE LAND ER MED

Fra steinalderen og frem til vår tid har månen lyst ned på oss som noe trygt og bestandig. I millioner av år har vi mennesker stort sett latt månen være i fred bortsett fra Apollo-ferdene på 60- og 70-tallet. Men det vil ikke vare lenge, for nå planlegger Sør-Korea, Japan, India, USA og de Arabiske Emirater å sende ulike typer fartøy til Månen. I tillegg forbereder flere kommersielle selskaper seg på å kunne levere utstyr til månen. Russland satser også med sin Luna-25 lander, men har blitt forsinket på grunn av krigen i Ukraina.

KAN VI BO PÅ MÅNEN?

Et av målene bak måneforskningen er at hvis vi forstår vi månen bedre, vil vi også forstå vår egen jord, sola og solsystemet bedre. Dessuten, hvis vi klarer å bosette mennesker på månen, får vi viktige erfaringer før vi forsøker å bosette mennesker på Mars. Her leder NASA med sitt Artemis-program an, for de planlegger å etablere en permanent base for mennesker på månen. Slik vil de finne ut hvordan mennesker kan overleve på en annen planet med mindre tyngdekraft og mer stråling enn vi har på jorda. Det første målet er å finne vann som kan drikkes. Det kan også omdannes til livgivende oksygen og energigivende hydrogengass.

ARTEMIS ER NESTEN KLAR

Hvis alt går etter planen, skal den første raketten, Artemis 1, dra av gårde 27. september med den kraftigste motoren som noen gang har vært plassert på en romrakett. Den vil fly bare 100 kilometer over månen før den bruker gravitasjonskraften fra månen til å reise videre ut i verdensrommet og ender 450 000 kilometer fra jorda. Ingen mennesker er med på denne ferden som skal vare i 4-6 uker, men et av målene med ferden er å teste utstyret som skal holde astronauter i live på senere reiser.

DANURI ER PÅ VEI

Sør-Korea har også spenstige planer. Den 5. august sendte de opp romfartøyet Danuri, som skal sirkle rundt månen i ett år. For å spare drivstoff, bruker det en litt uvanlig rute og når ikke frem før i desember. Om bord har Danuri fem instrumenter som kan måle gammastråling, magnetfelt, og tre ulike kameraer. Ett av dem er ekstra lysfølsomt for å fotografere de mørke kratrene på månen.

 Å LANDE PRESIST ER VIKTIG

Japan følger etter med sitt SLIM-fartøy. Det er kubeformet og et av målene er at det skal klare å lande presist på et nøye utvalgt sted i stedet. Under tidligere ferder til månen har man landet hvor som helst i områder så ut til å være egnet. Til neste år er også India i gang hvis de får sendt sitt fartøy, Gaganyaan, til månen. Det skal lande på månens sydpol for å lete etter vann. Samtidig bygger de forente arabiske emirater en rover som bare veier 10 kilo som skal utforske overflaten på månen. Da kan man få en forklaring på alt støvet som ligger der.

Mange private selskaper satser også på månen, for det er enklere og billigere å reise dit enn tidligere. Så det å jobbe i måne-bransjen kan bli en realitet for mange i nær fremtid. Men la oss uansett nyte måneskinn og se drømmende på månen. Med et teleskop blir det ekstra spennende. Her har vi fått inn barnetelskopet til Sky-Watcher som har en helt egen patent for å stå stødig. Selv har jeg ikke bare sett på månen, men også de fire største månene rundt jupiter gjennom denne linsen. Det krevde litt tålmodighet å sikte inn, men var verdt strevet.

Kilde: Nature, vol 605, s208-211, 2022