Skaper vi skoletapere fordi vi ikke tar hensyn til arbeidsminnet?

Når barn sliter på skolen, er det all grunn til å spørre seg om det kan skyldes overbelastning av arbeidsminnet. Mine erfaringer tilsier at svaret på dette spørsmålet er et ubetinget ja. Det fikk jeg blant annet bekreftet da jeg for noen år siden fikk låne noen elever på en skole i Oslo.

Utforsking av «JUMP Math» fra Canada

Jeg skulle prøve et undervisningsopplegg fra Canada som heter JUMP Math («Junior Undiscovered Math Prodigy»). Denne pedagogikken tar hensyn til arbeidsminnet og har en spennende historie du kan lese om i boken The Myth of Ability av John Mighton. Jeg møtte tolv positive unger, men de var helt tydelige da jeg spurte dem hva de syntes om matematikk. Ingen likte faget, og noen uttrykte høylytt at de hatet matte. Heldigvis var de allikevel med på opplegget, som var utviklet nettopp for å øke selvtilliten til barn som sliter med matte.

Målet med brøk som tema

Brøk var valgt som tema fordi det vanligvis forbindes med å være veldig vanskelig. Når barn med matteutfordringer kjenner at de mestrer brøk, gir det derfor gjerne litt ekstra. Målet var at de skulle mestre å addere og subtrahere brøker med felles og ulik nevner. Da må de også kunne multiplikasjon, så vi startet med å øve på 2-, 3- og 5-gangen. Deretter jobbet vi litt med ulike figurer som demonstrerte brøkbegrepet, før vi øvde inn en algoritme for å finne felles nevner ved å gange med motsatt nevner. Her inkluderte øvingen noe så enkelt som å gjøre klar tegnsetting i form av gangetegn, brøkstreker og likhetstegn. Til min store overraskelse var ikke det for banalt.

De trengte å øve på det også, altså hvordan de skulle organisere utregningen. Vel så viktig var det nok at for hvert nye ferdighetstrinn fikk elevene mange oppgaver å øve på før de lærte neste ferdighet. Og fordi ingen av oppgavene var tekstbaserte, var ikke lesevansker en utfordring. Etter tre dobbelttimer fordelt over to uker hadde alle elevene klart alle oppgavene! Det var fascinerende å se hvordan gleden over å regne vokste frem. Matematikk var plutselig moro.

Barns oppfatning av matematikk

De kunne nå skille mellom ulike strategier når de skulle legge sammen brøker. Når det var felles nevner, la de sammen tellerne, og når nevnerne var ulike, måtte de finne ut om de trengte å utvide den ene eller begge før de kunne legge sammen. Opplegget var på ingen måte en fullverdig opplæring i brøk, men det ga eleven selvtillit til å ville lære mer.

Metodikken sto i sterk kontrast til læreverket elevene vanligvis brukte. Her var det mange forskjellige oppgavetyper på hver side. For å løse dem måtte elevene mestre flere ferdigheter samtidig uten at de var innøvd hver for seg. I tillegg var sidene overlesset med tekst, figurer og ulike grafiske elementer, en utforming som sto i sterk kontrast til den rolige svart-hvite designen i oppgavene vi hadde jobbet med.

Tilpasset undervisning

En engelsk studie har sett nærmere på effekten av undervisning som tar hensyn til arbeidsminnet (Elliott, 2010). Her fikk lærere opplæring i å gjenkjenne barn med lavt arbeidsminne og å tilrettelegge undervisning for slike barn. Deretter ble klassene fulgt over et år. Lærerne opplevde at det var enkelt å legge om undervisningen slik at de bare presenterte litt informasjon om gangen.

Mange fikk også en aha-opplevelse når det gjaldt elever som de tidligere ville beskrevet som ulydige. De innså at elevene hadde lav arbeidsminnekapasitet. De glemte rett og slett mye av det som ble sagt. Samtidig merket de at disse elevene fikk mer selvtillit fordi de klarte å fullføre flere oppgaver enn før.

Knekk koden med Forskerfabrikken!

Gjennom flere år med mattekurs har vi i Forskerfabrikken erfart at mange mattebøker som brukes i skolen i dag er utformet på en måte som er distraherende. Mye informasjon gis på en gang, og morsomme figurer og mange farger trekker oppmerksomheten vekk fra matematikken. Da blir arbeidsminnet lett overarbeidet, og det blir umulig å lære.

Knekk koden med vår mattepakke!

Kilder  

  1. Arbeidsminnets betydning for matematikk. En kvantitativ studie av lavt-presterende elever på første trinn. Iris Nordmo Kvammen, Masteroppgave i spesialpedagogikk, UiO, 2017 
  2. A cluster-randomized controlled trial of the effectiveness of the JUMP Math program of math instruction for improving elementary math achievement.  T. Solomon, et al, PLOS ONE, 2019 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *