Det er stor variasjon i menneskers oppmerksomhetsevne. Faktisk ser oppmerksomhetsevnen ut til å være normalfordelt fra meget høy til lav (Burek, 2020). Det har igjen betydning for evnen til å lære, og det er en klar korrelasjon mellom lav evne til oppmerksomhet og svake akademiske prestasjoner.
Forståelse av barns oppmerksomhet
Hvis du vet hva som skaper oppmerksomhet, og hva som gir den utfordringer, øker sjansen for at du når inn til barn med lav oppmerksomhetsevne. Ta for eksempel døgnrytme. Den har stor betydning for vår oppmerksomhetsevne (Valdez, 2019). Noen er mest opplagte tidlig på dagen, men blir trøtte om kvelden, og for andre er det omvendt. Dermed er det krevende å tilrettelegge best mulig for alle.
Døgnrytme og oppmerksomhet
Det kan allikevel være noe å hente ved å ta utgangspunkt i at de fleste sover i perioden 23.00 til 07.00. Det betyr at et flertall er ganske opplagte fra klokken 10.00 til 14.00 og 16.00 til 22.00. Så når man planlegger timeplan og testing av barn, kan det være en fordel å unngå å legge krevende fag og prøver først og sist på timeplanen.
Strategisk planlegging
Det er også viktig å være klar over hvordan evnen til oppmerksomhet blir påvirket av alder. Her gir en studie av mer enn 10 000 personer i alderen 10–70 år nyttig informasjon (Fortenbaugh et al., 2015). Deltagerne utførte en test hvor de skulle trykke på en knapp når de så bilder fra en by, men ikke når de så bilder av fjell. Bildene skiftet etter 0,8 sekunder.
Alderspåvirkning
Forskerne kunne så registrere hvor lang tid deltagerne brukte før de trykket etter å ha vurdert hvert bilde. Samtidig fikk de svar på hvor ofte deltageren trykket riktig. Disse målingene gjorde det mulig å sammenligne evnen til «sustained attention». Resultatene viste at oppmerksomhetsevnen økte sterkt fra 10–16-årsalderen, for deretter å holde seg stabilt frem til 43-årsalderen, hvor den gradvis ble lavere igjen.
Optimal varighet av undervisningsøkter
Dessverre kan ikke disse resultatene og lignende studier si noe bestemt om hvor lenge en undervisningsøkt skal vare. Her er det for mange variabler, som antallet elever, elevenes alder og hvilket fag det er snakk om. Jeg utfordrer deg i stedet til å utforske hvor lenge ditt barn kan holde på oppmerksomheten før de trenger en pause. Det er grunn til å tro at mange undervisningsøkter er for lange, for kartlegging av hva elever faktisk gjør i løpet av en skoletime, viser at de er lite produktive minst halvparten av tiden (Hattie, 2009b).
Barns oppmerksomhet øker når oppgavene virker meningsfulle eller nyttige (Esterman & Rothlein, 2019). Ubevisst eller bevisst opplever elevene at det er verdt innsatsen. Bruk av fMRI viser at motivasjon gjør at hjernen jobber bedre med en oppgave som krever konsentrasjon. Da er den i et aktivt modus hvor den bruker sine avanserte tenkeferdigheter, eksekutivfunksjonen. Men det er slitsomt. Hjernen vil mye heller dagdrømme og la tankene vandre, en tilstand som kalles hjernens «default mode». Så når vi skal anstrenge oss, trenger vi motivasjon. Vi trenger noe som gir retning (Danckert & Merrifield, 2018).
Motivasjon og Konsentrasjon
En overraskelse i form av noe uventet eller nytt er egnet for å skape oppmerksomhet. Forklaringen kan være at slike opplevelser øker produksjonen av hormonet noradrenalin, som igjen påvirker vår oppmerksomhetsevne (Bonmassar et al., 2020; Esterman & Rothlein, 2019). Vi produserer lite noradrenalin når vi sover, mer når vi er våkne, og store mengder når vi er stresset eller i fare. For lave nivåer i forhold til hva som kreves av oppgaven vi står overfor, gir dårlig konsentrasjonsevne. Men det kan også for høye nivåer gjøre.
Det er altså snakk om å finne en balanse, og elever som presterer dårlig under tester, lider kanskje av at de produserer for mye noradrenalin når de er stresset. Men hvis du skuer utover elever som virker uinteresserte og umotiverte, kan en uventet åpning eller en overraskelse underveis i undervisningsøkten vekke dem.
Mer om arbeidsminnet
Som foreldre ønsker vi å gjøre det vi kan for å hjelpe barna våre. I denne boka forteller Finstad hvordan barnas hjerne fungerer og utvikler seg, og om hvilke grep du kan ta for å stimulere ditt barns hjerne på riktig måte. Da vil barnet få det best mulige utgangspunktet for å lære å lese, skrive og regne matte – men også for å utvikle sin kreativitet, få god motorikk og – ikke minst – koble av og hvile. Du får mange praktiske tips og øvelser som vil skape læreglede og gi mestringsfølelse.
Få gratis kapittel av boken Ditt Smarte barn
Meld deg på i skjemaet så sender vi deg ditt gratis kapittel!
Kilder:
- Burek, B. M., R. . (2020). The Relationship between Behavioral Inattention, Meta-Attention, and Graduate Students’ Online Information Seeking. Mind, Brain and Education, 15(1), 111-121.
- Valdez, P. (2019). Circadian Rhythms in Attention. Yale J Biol Med, 92(1), 81-92. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/30923475
- Fortenbaugh, F. C., DeGutis, J., Germine, L., Wilmer, J. B., Grosso, M., Russo, K. & Esterman, M. (2015). Sustained Attention Across the Life Span in a Sample of 10,000: Dissociating Ability and Strategy. Psychol Sci, 26(9), 1497-1510. https://doi.org/10.1177/0956797615594896
- Hattie, J. (2009a). Formativ vurdering av programmer. I Synlig læring (s. 270-271). Cappelen Damme Akademisk.
- Hattie, J. (2009b). Tid på oppgaver. I Synlig læring (s. 275-276). Cappelen Damm Akademisk.
- Esterman, M. & Rothlein, D. (2019). Models of sustained attention. Curr Opin Psychol, 29, 174-180. https://doi.org/10.1016/j.copsyc.2019.03.005
- Danckert, J. & Merrifield, C. (2018). Boredom, sustained attention and the default mode network. Exp Brain Res, 236(9), 2507-2518. https://doi.org/10.1007/s00221-016-4617-5
- Bonmassar, C., Widmann, A. & Wetzel, N. (2020). The impact of novelty and emotion on attention-related neuronal and pupil responses in children. Dev Cogn Neurosci, 42, 100766. https://doi.org/10.1016/j.dcn.2020.100766
