Vi er i ferd med å få et nytt klasseskille. Det går ikke mellom fattig og rik, men mellom de som kan lese lange tekster og de som ikke kan det. Det er lett å skylde på mye skjermtid, men så enkelt er det ikke.
Over hele verden skjer det samme. Barn leser færre bøker, og mange ungdom har ikke lest en eneste bok før de begynner å studere. Nå roper de som underviser i høyere utdanning varsko. Studenter har store problemer med å konsentrere seg om lange tekster. De har aldri lest en tekst uten å bli avbrutt av meldinger og reklame. Dessuten liker de bedre å se på video enn å lese. Nå har også kunstig intelligens gjort det mulig å produsere lange tekster uten særlig anstrengelse.
Vi trenger kunnskap for å lese
Men før vi legger alt ansvaret på smarttelefoner og sosiale medier, er det verdt å se nærmere på hva som trengs for å bli flytende i lesing. Lesing starter med å knekke lesekoden og automatisere lesingen. Deretter trenger vi kunnskap for å bli flytende i lesing og oppleve ekte leseglede. Vi må ha et rikt ordforråd og vite hva ordene betyr. Prøv for eksempel å lese denne teksten her:
«Hun kjenner det godt. Nå er det for mye vekt i høyre sete. Det er derfor det blir det så vanskelig å gjøre versade til venstre. Skulderen vil bare ikke inn foran. Så forsøker hun på travers til venstre, og det går mye bedre. Hun bytter hånd, og nå går versade til høyre greit, men her er det traversen hun sliter med selv om hun forsøker å bruke de sekundære hjelperne når ikke den primære, altså setet, spiller på lag.»
Kunnskap må tilbake i skolen
Hvis du ikke har ridd dressur, er sjansen stor for at det meste var uforståelig for deg. Slik er det også for barn og ungdom som åpner bøker med ord de ikke kan. Nå spør stadig flere om manglende leseglede ikke bare skyldes økt skjermtid. Både i Norge og mange andre land er nemlig læreplanene ikke opptatt av kunnskap, men av ferdigheter. Leseopplæringen har for eksempel vært opptatt av lesestrategier, og i mye mindre grad av hvilken allmennkunnskap barn trenger for å bli gode lesere. I USA går derfor stadig flere skoler over til et kunnskapsbasert pensum i leseopplæringen. Hovedfokus er på innhold, på kunnskap! Barna skal møte tekster som gir dem god kunnskap om alt fra vitenskap og kunst til historie og samfunn.
Kunnskapsrik julekalender
I Forskerfabrikken er vi stolte av å sette kunnskap i fokus i alt vi gjør. Når vi gjør eksperimenter, er vi alltid opptatt av å la barn oppleve og utforske hva viktige ord fra naturvitenskap, matematikk og teknologi betyr. Det gjelder også for Forskerfabrikkens julekalender. Til hver luke setter vi fokus på viktig kunnskap. Og leser barnet oppskriften om hva dere skal gjøre og hva som skjer, får hen lesetrening også. Faktisk er kunnskap en av de fem superkreftene vi trener på gjennom hele kalenderen. De andre fire er å inspirere andre, å tenke kreativt, å tenke systematisk og å kunne vente på en belønning. Men den aller viktigste er kunnskap. Kunnskapen vi gir barn ved utforske naturen, naturvitenskapen og matematikken.
Kilder:
- https://www.nytimes.com/2025/07/28/opinion/smartphones-literacy-inequality-democracy.html
- https://www.aftenposten.no/trender/i/8qd2K1/i-usa-slaar-de-alarm-ogsaa-i-norge-legger-forskerne-merke-til-noe-illevarslende-ved-studentenes-lesevaner
- https://knowledgematterscampaign.org
- https://www.utdanningsforbundet.no/var- politikk/publikasjoner/2018/lareplanar–mellom-teori-trendar-og-tradisjon/?utm_source=chatgpt.com
