Har du et barn som sliter med lesing, er det all grunn til å følge opp hjemme. For du har ingen garanti for at skolen benytter den beste lesepedagogikken.
Mer enn 20% av elevene våre i barneskolen er svake i lesing. Problemet forplanter seg til ungdomsskolen, og på 10. trinn er 10-20% i praksis funksjonelle analfabeter. De strever med å forstå tekster i hverdagen og har problemer med skjemaer, instrukser og digitale tekster. Dermed er det stor usikkerhet ved om de kan klare å bruke lesing i jobb og samfunn
Utdatert lesepedagogikk
Norsk lesepedagogikk lar lærerne velge fritt mellom flere metoder. Lesesenteret i Stavanger anbefaler for eksempel balansert leseopplæring i første klasse. Her skal ikke lærerne bare bruke lydmetoden hvor de viser hvilke lyder de ulike bokstavene representerer, men elevene skal også “lese” hele ord og setninger. Leseekspertene ved senteret har ikke tatt inn over seg nyere forskning som viser at slik “lesing” ikke trener opp det området i hjernen som er viktig for å mestre lesing. I stedet øver barnet på billedgjenkjenning og gjetting.
Systematikk må til
Det som derimot fungerer er systematisk og målrettet jobbing med lydmetoden ved å først øve på koblingene mellom lyder og bokstavsymboler, for deretter å gradvis sette bokstavene sammen til større enheter. Underveis er det avgjørende å jobbe systematisk og kartlegge slik at barna får med seg alle bokstavene og lydene de representerer. De første setningene barn leser med en slik metode blir enkle som «Ole lo» eller «Eli sa is». Det er kanskje ikke så spennende, men det gir resultater.
Se til Sverige
I Sverige har man hatt en like negativ utvikling i leseferdigheter som i Norge, men her har regjeringen tatt grep og redusert metodefriheten i leseopplæringen. Heretter skal den være basert på vitenskap, og det er ensbetydende med strukturert lydmetode. På Island, som har en lesepedagogikk som ligner den norske, har en skole gått mot strømmen og brukt lydmetoden systematisk siden 2021. Resultatet ble at 93% av elevene kan forstå og lese tekst etter tre år, mens det tilsvarende tallet for kontrollskolene er 57%. Nå skal flere skoler på Island gå over til ren lydmetode.
De gamle vet best
Det paradoksale er at lydmetoden stod sterkt i norsk skole frem til 1970-tallet. Lærere jeg har snakket med som underviste i lesing på 50- og 60-tallet, forteller at det var sjeldent med lesevansker på denne tiden. Kun et sted mellom 1-5% hadde slike utfordringer. Men da de nye metodene kom med hele ord og setninger på 70-tallet, eksploderte lesevanskene. Metodene ble møtt med protester, men fagmiljøene i pedagogikk som vokste frem på denne tiden ble raskt så sterke at det var umulig å bli hørt.
Lesekommisjon i arbeid
Nå har vi fått en lesekommisjon i Norge, og det er all grunn til å håpe at vi snart får tilsvarende endringer som i Sverige. Men uansett er det viktig å følge opp barns lesing hjemme, for barn må lese mye for å bli gode.
Leseråd
- Les bøker med barnet allerede fra det er baby. Snakk om alt dere ser på bildene. Trekk inn mange ulike ord. Målet er å gi barnet et rikt ordforråd. Det danner grunnlaget for å bli en god leser. Vi kan bare forstå ord vi har hørt og lært betydningen av.
- Øk ordforrådet ytterligere ved å lese forskjellige typer bøker, altså alt fra ulike eventyr til faktabøker om verdensrommet og dinosaurer.
- Snakk om bokstavlyder og bokstavsymboler. Skriv bokstavene og lag lydene. Det er fint å starte med forbokstavene i navn i familien. I tillegg kan det bli mange ord av:
S, I, L, O, R, E, M, og A.
- Les gradvis mer avanserte bøker som utvider ordforrådet enda mer.
- Følg med på at barnet får med seg alle bokstaver som blir gjennomgått på skolen. Du kan sjekke selv med denne testen: https://www.uis.no/sites/default/files/inline-images/xYVhVRWi9dUvM3ktxSlzoTpCl8LT19mWUfzY9yNKwJfZeoqIT4.pdf
- Finn lesestoff som inspirerer og som har passelig vanskelighetsgrad. Det viktigste er at barnet øver på å lese selv, ikke hva det leser.
- For å bli en flytende leser, er mengdetrening avgjørende. Det er derfor viktig å lese hver eneste dag.
- Fortsett med høytlesing for barnet selv om det kan lese. Slik kan du introdusere barnet for mer avanserte ord og historier enn det klarer å lese selv. Dermed forbereder du barnet på neste trinn i sin leseutvikling.
Kilder:
- https://www.dagogtid.no/samfunn/moter-lesekrise-med-nye-krav-1/674169?code=3a9065f1b651c5d2&expires=2026-04-21&id=674169
- https://www.frontiersin.org/journals/education/articles/10.3389/feduc.2026.1787103/full
