Sløve av KI?

Tre av fire grunnskoler har tatt i bruk KI som ChatGPT i undervisningen. Allerede i 5. klasse er det vanlig å bruke slike verktøy. Nå spør stadig flere om vi er i ferd med å gjøre en enda større tabbe enn da skjermer kom inn i skolen. 

Å finne kunnskap ved hjelp av språkmodeller som ChatGPT gir nemlig ikke like mye læring som når vi leter den frem selv.  Det viser en serie eksperimenter der mer enn 10 000 personer deltok. Halvparten skulle selv google og lage et sammendrag om et tema mens den andre halvparten fikk servert sammendrag av ChatGPT. Tester i etterkant avslørte at gruppen som brukte KI hadde overfladisk kunnskap sammenlignet med dem som lette aktivt etter informasjon selv. Bruk av KI kan altså gi mindre læring. Forklaringen er at hjernen må være aktiv for at kunnskap skal feste seg i hukommelsen. 

Redusert evne til å tenke kritisk

Utstrakt bruk av KI ser også ut til å påvirke vår evne til å tenke kritisk. Det viser dybdeintervjuer av 669 personer i ulike aldre. De som ofte brukte KI, hadde dårligere evne til å tenke kritisk, og sammenhengen var sterkest for de yngste i studien som var i slutten av tenårene. Her er også forklaringen mest sannsynlig at KI avlaster menneskehjernen slik at den anstrenger seg mindre. Så selv om man får gjort mer, er tenkningen man gjør ikke engasjert nok. Kun de som hadde høy utdanning, var beskyttet mot denne negative effekten. 

KI på videregående

Derfor er det grunn til å spørre om ungdom som bruker KI, noe som er helt vanlig i videregående skole, gjør seg selv en bjørnetjeneste. En studie av elever på vidieregående i Danmark viser at det er helt vanlig å jukse på innleveringer og prøver ved å bruke KI. KI har rett og slett blitt en fast makker i skolearbeidet selv om elevene innser at det gjør dem sløve. Fordi andre bruker KI, gjør de det selv også. Ellers er de redde for å få dårligere karaktere enn andre. De samme problemene ser vi i Norge. Stadig flere lærere opplever at de ikke vet om oppgavene elevene leverer er skrevet av dem selv eller av KI. 

Små barn ekstra utsatt

Det er grunn til å tro at små barn er ekstra utsatt hvis de starter tidlig med å bruke KI, for hjernen utvikler seg enormt gjennom barneårene. Men bildet er selvfølelig ikke ensidig negativt. Med KI åpner det seg helt nye muligheter til å gi tilpasset opplæring. For eksempel viser en studie fra Kina at barn med spesielle behov som ADHD eller autisme, hadde stor nytte av tilpasset undervisning ved hjelp av KI 2-4 timer per uke. Studien gikk over 12 måneder og 360 barn i alderen 6-14 år deltok. Elevene fikk bedre oppmerksomhetsevne og evne til problemløsing. Forskerne fant også strukturelle endringer i hjernen ved hjelp av hjerneskan som underbygget denne positive utviklingen. 

Usikker fremtid

Det vanskeligste spørsmålet er allikevel ikke i hvordan vi skal ta i bruk KI i dag, men hvordan avansert kunstig intelligens vil påvirke fremtiden til barn og barnebarn. Hvordan skal vi forberede dem? Denne teknologien har allerede redusert etterspørselen etter folk som kan programmering, analyse og markedsføring. Til og med høyt utdannede matematikere kjenner seg truet av KI, for denne teknologien kan allerede utforske den mest avanserte matematikken uten problemer. 

Ikke lenger science fiction

Spørsmålet om vi mennesker risikerer å miste kontrollen over KI er ikke lenger science fiction, og det er vanskelig å gi et sikkert svar, for KI representerer noe helt nytt. Det kommer stadig nye eksempler på at KI-verktøy ikke alltid oppfører seg som forventet. De kan hallusinere, gi feilaktige svar med stor selvsikkerhet og manipulere folk. Det er nok årsaken til at halvparten av de fremste KI-utviklerne i verden mener det er 10% risiko for at vi kan miste kontrollen over KI-verktøy. 

Utholdenhet blir en superkraft

I min podcast spurte jeg professor Anders Malthe Sørensen om hva han mener er det beste vi kan gjøre for å forberede barna våre på denne fremtiden. Å hjelpe barn å utvikle utholdenhet, å kunne konsentrere seg om det samme i flere timer om gangen, vil bli en superkraft svarte han.  Det samme tenker vi i Forskerfabrikken. Derfor er utholdenhet en av superkreftene vi jobber med i vår sommerskole og julekalender

Kilder

  1. Experimental evidence of the effects of large language models versus web search on depth of learning, Shiri Melumad et al, PNAS Nexus, 2025, 2025.
  • AI Tools in Society: Impacts on Cognitive Offloading and the Future of Critical Thinking, Michael Gerlich, Societies 2025, 15, 6. 
  • How worried should you be about an AI apocalypse? Matthew Sparkes, New Scientist 3. April 2026
  • The Impact of Artificial Intelligence-Based Personalized Learning Systems on the Cognitive Ability Enhancement of Children With Special Needs, Junzhen Wang, International Journal of Cognitive Informatics and Natural Intelligence, Volume 20, Issue 1, January-December 2026
  • https://eva.dk/udgivelser/2026/feb/elevers-brug-af-ai-i-gymnasiet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *