Ødelegger skolen barns kreativitet? Ja, hevdet professor i kunstutdanning, Sir Ken Robinson, i det mest sette TED-foredraget noensinne. Redsel for å svare feil, og den lave statusen til kunstneriske fag i skolen, dreper kreativiteten hevdet. han. Men så enkelt er det ikke.
Kreativitet blir målt etter to kriterier. Hvor nyskapende og nyttig er det som er laget? På skolen møter elevene i stor grad andre krav. De skal lære pensum, besvare tester, pugge og følge regler. Allikevel viser en stor gjennomgang av forskningen på feltet at skolegang styrker kreativiteten hos barn.
Kreativ av skolegang
Så myten om at skolegang hemmer kreativiteten stemmer ikke. Elever som klarer seg bra på skolen skårer også høyt på kreative tester. Effekten er ekstra sterk hvis elevene får lære hva kreativitet er. Det viser en gjennomgang av seks studier der skoleelever har fått fordype seg i kreative prosjekter. Å ha en kreativ fritidsaktivitet og å være åpen for nye opplevelser, har også en positiv effekt. Kreativiteten blir også stimulert når undervisningen gir trening i å ta andres perspektiv, lage tankekart og inkluderer ulike ekskursjoner. Dessuten vil kreativ tenkning også kunne foregå i andre skolefag som matematikk og naturfag.
Fra mange ideer til en
Den viktigste årsaken til at skolegang stimulerer kreativiteten er nok allikevel kunnskapen barn får i skolen. For vi kan ikke tenke kreativt uten kunnskap. Før vi kommer frem til en nyskapende idé, må mange ideer på bordet. Og i denne innledende prosessen bruker vi kunnskapen vi har i langtidshukommelsen. Kunnskap fra ulike områder som kobles sammen på nye måter. Deretter må vi analysere oss frem til hva som er den beste løsningen.
Kunnskap er nøkkelen
Kunnskap og kreativitet er derfor ikke motsetninger. Kreativitet vokser ut fra kunnskap. Spesielt det å ha et rikt språk, er viktig for kreativiteten. Ved å koble sammen begreper på ulike måter, oppstår nye ideer. Her spiller hjerneområdet hippocampus, som kan sammenlignes med en bibliotekar, en hovedrolle ved å hente frem informasjon fra langtidshukommelsen. Jo mer kunnskap vi har lagret, dess flere kreative tanker kan vi skape. Det forklarer at de største resultatene innen vitenskap, teknologi og kunst har i oppstått fra hardt arbeid og utdanning i mange år.
Superkrefter
Derfor har vi definert “Å ha kunnskap” og “Å tenke kreativt” som to av fem superkrefter i Forskerfabrikken. De tre andre er «Å tenke systematisk», «Å kunne vente på en belønning» og «Å inspirere andre». I alt fra sommerskole til julekalender gjør vi barn oppmerksomme på disse ferdighetene. Når barn utforsker naturfag og matematikk oppstår nemlig mange muligheter til å trene disse ferdighetene.
Kilder
- Linking Disparate Strands: A Critical Review
of the Relationship Between Creativity and Education, Educational Psychology Review, 36, 2024 - Using a model of domain learning to understand the development of creativity, Educational Psychologist, 59, 2024
- Creativity training programs in primary education: A systematic review and meta-analysis, Thinking Skills and Creativity, 2022
- Neural representations of noncentral events during narrative encoding predict subsequent story ending originality, Sci. Adv. 2025
- Predictors of Change in Creative Thinking Abilities in Young People: A Longitudinal Study, Journal of Creative Behaviour, vol 58, s 262- 278, 2024
