Barn bruker apper som lærer dem alt fra språk til matematikk, lesing og geografi, men mange har liten effekt. De tar ikke hensyn til helt grunnleggende behov for at læring skal skje.
Ingeniører kan ikke bygge en bro eller et hus uten å ta hensyn til grunnleggende fysikk. For da vil byggverket kollapse. Det samme gjelder undervisning, selv om det ikke er så åpenbart. Skal et pedagogisk verktøy ha effekt, må det spille på lag med hvordan hjernen faktisk lærer. Og her svikter mange pedagogiske apper, for disse prinsippene harmonerer ikke med at appen skal være morsom og engasjerende til enhver tid.
Vi må trene på det vi skal lære
Skal en app virke, må vi være helt sikre på at barnet bruker den ferdigheten vi ønsker når det avgir riktig svar, ikke at det gjetter eller finner en snarvei. Men i mange apper er det mulig å løse oppgaven på flere måter, og da vil mange velge strategier som ikke gir læring. Ta for eksempel en app som skal lære barn å lese. Barnet ser bilde av en hest og ordet «hest». Det kobler ordbildet til illustrasjonen, men har ikke dekodet ordet bokstav for bokstav og lydene hver bokstav presenterer, noe som er essensielt for å lære å lese. I stedet lærer barnet å gjenkjenne ordene som bilder.
Det oppstår kunnskapshull
Mange apper introduserer også raskt krav til forkunnskaper uten å sjekke at barnet faktisk har disse kunnskapene. Vi tok en sjekk av en meget populær norsk app, og fant mange slike «feller». Leseoppgavene introduserte raskt nye bokstaver og forventet at barnet skulle skille mellom «L»og «l» uten å ha lært det. Matteoppgavene gikk ut på å koble mengder til ulike tall uten at tallene var presentert på en systematisk måte først, og oppgaver med tosifrede tall ble introdusert uten at barnet mestret ensifrede tall. Med slike oppgaver er risikoen stor for at det oppstår kunnskapshull, og plutselig sier det stopp. Barnet kommer ikke videre, og appen er ikke morsom lenger.
Læring skjer gjennom motgang
Underveis har barnet opplevd mye fremgang uten å oppleve motgang, men læring foregår ikke slik. Læring foregår gjennom motgang. Vi må kjenne friksjon for å utvikle oss, gjerne gjennom flere runder med samme tema der vi prøver, tar en pause og forsøker igjen samtidig som vi henter frem erfaringene fra forrige forsøk. Slik fester kunnskapen seg i langtidshukommelsen. En app som gir progresjon raskt og lekent, gir derfor ikke samme læringsutbyttet. Å klikke «neste» etter å ha sett en video eller at en oppgave er løst, er ikke læring. Det gir heller ikke mye læring å velge et svar fra en flervalgsliste. Når mange apper allikevel velger en leken og overfladisk vei til læring, er det fordi det selger. Hadde de laget oppgaver som sikret at barnet virkelig trente på akkurat det de skulle lære, ville mange gjøre feil flere ganger før de lyktes. Det ville igjen gitt færre poeng og mindre moro.
Falsk illusjon av læring
At en app er persontilpasset, engasjerene, motiverende og effektiv er ikke synonymt med læring. Det kan i mange tilfelle gi illusjon av at noe er lært. Derfor har vi i Forskerfabrikken gått i motsatt retning med vår satsning på matematikk. I stedet for å lage en app, har vi laget enkle mattehefter i svart hvitt hvor barna løser oppgavene med blyant og viskelær. Oppgavene er satt sammen hefte etter hefte for å dekke regneferdighetene barn bør mestre før de er ferdige med barneskolen. For å sikre at barnet gjenhenter kunnskapen det allerede har jobbet med, er det mye repetisjon. I tillegg er vi veldig bevisst hvilke kunnskaper som må være på plass før barnet jobber seg opp på neste nivå. Progresjonen er som følger:
- Introduksjon til tall (Hefte 1-2)
- Grunnleggende tallkunnskap (hefte 3-5)
- Pluss og minus (hefte 6-8)
- Fordypning i titallsystemet (hefte 9)
- Treningsprogram i gangetabellen (hefte 10-12)
- Pugging av gangetabellen (hefte 13)
- Ganging av store tall (hefte 14)
- Deling av små tall (hefte 15)
- Deling av store tall (hefte 16).
- Introduksjon til brøk (hefte 17-18)
- Pluss og minus med brøk (hefte 19)
- Ganging og deling med brøk (hefte 20)
¨
