Norske elever lærer stadig mindre. Alt fra sosiale medier til pandemi og foreldre får skylden. Hvorfor snakker vi så lite om undervisningen?
Ser vi til våre naboer i vest, England, blir svaret et annet. Her har elevene klart seg mye bedre på PISA fra 2015 til 2025 i forhold til andre OECD land selv om skolene ble stengt under pandemien. Når svenske elever går tilbake til tross for at Sverige holdt skolene åpne, tyder det på at pandemien ikke er avgjørende. Problematisk bruk av sosiale medier blant barn og ungdom er dessuten minst like utbredt i England som i de skandinaviske landene. Dermed kan vi også fjerne dem fra toppen av listen. Videre, til tross for lignende økonomiske forutsetninger og familiekultur, gjør elever i Wales, Skottland og Nord-Irland det dårligere enn England. Så hva gjør England annerledes?
Landet mot strømmen
Under store protester ble en ny læreplan lansert i England i 2013. Den var kunnskapsrik, fagspesifikk og krevende. Lærerne fikk konkret vite hva elevene skal lære og i hvilken rekkefølge. De beholdt metodefriheten, bortsett fra i leseopplæringen. Her ble de pålagt å følge lydmetoden hvor elevene først trener systematisk på å koble lyder med bokstaver for deretter å sette dem sammen til ord. Andelen seksåringer som bestod landets lese-test steg fra 58 til 82 prosent i årene etterpå.
Kunnskap eller kompetanser?
Pedagogikken i Norge, Sverige og Danmark har beveget seg i en annen retning. Læreplanene som tidligere hadde rikelig med kunnskapsmål, er erstattet med progressiv pedagogikk og verb som skal gi elevene kompetanser. I norsk læreplan skal for eksempel de yngste elevene i 1. og 2. klasse lytte til og samtale om skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og samtale om forskjeller og likheter mellom talespråk og skriftspråk. I matematikk skal de bruke tallsymboler, tallord, tegninger og konkreter til å representere tall og mengder på ulike måter og omsette mellom de ulike representasjonene. Skolen krever altså at barna våre skal tenke avansert og reflektert allerede fra første klasse. Før de har fått kunnskap å tenke med. Kontrasten til den engelske læreplanen er stor som for eksempel i matematikk i første klasse beskriver detaljert hvordan elevene skal øve på å telle, og hvilke tall de skal kunne skrive.
Eleven i sentrum?
Den progressive pedagogikken som råder i Skandinavia, setter eleven i sentrum. Læring skjer gjennom aktivitet, erfaring, utforskning og samarbeid. Det høres fint ut, men forskning på hvordan vi lærer viser noe annet. Eksplisitt og strukturert undervisning gir ofte mer læring. Læreren reduserer unødvendig belastning av arbeidsminnet ved å vise, forklare og veilede – noe som er særlig viktig for elever med svake forkunnskaper eller lærevansker.
Pedagogikk uten empiri
I stedet bruker skolene metoder uten at effekt på læring er dokumentert. Det groveste eksemplet er kanskje prosjektpedagogikken som spredte seg i Skandinavia på slutten av 1990-tallet og godt inn på totusentallet. Norge gikk kanskje lengst i 1997 ved å lansere en læreplan som krevde at hele 60% av tiden på barneskolen skulle bli avsatt til temaorganisert opplæring. Endringen var basert på syltynn dansk «forskning».
En som tar selvkritikk
Den danske pedagogen, Sten Clod Paulsen, som anbefalte prosjektarbeid, uttalte senere: “Vi har fortrengt hukommelsens betydning for læring. Vi har knust den gamle, autoritære skolen og kastet barnet ut med badevannet – og triumfert etterpå. Det er en katastrofe. At det kunne gå så langt, skyldes at vi som innførte prosjektpedagogikken, selv hadde gått på en skole hvor vi hadde tilegnet oss kunnskaper. Disse kunnskapene tok vi for gitt, nettopp fordi vi selv hadde fått dem gjennom vår egen skolegang.”
Tenkende klasserom
Et ferskere eksempel er metoden «Tenkende klasserom» utviklet av den kanadiske matematikkprofessorer Peter Liljedahl. Han har skrevet en bok med samme tittel som er oversatt til alle de tre skandinaviske språkene, men han har ikke forsket på om elevene faktisk lærer mer med denne metoden. Bare at de blir engasjerte når de jobber med matematikk i grupper foran hvite tavler som henger på veggen. Allikevel er metoden på full vei inn i skandinaviske skoler. Matematikksenteret i Norge anbefaler metoden på det varmeste.
Pedagogikk, uten solid empiri preger også lærerutdanningene. Sverige har allerede startet en snuoperasjon. Fremover skal lærerutdanningen i større grad bygge på evidensbasert kunnskap, og kognitiv psykologi og nevrovitenskap skal få større plass. Samtidig er ny læreplan under utvikling. Når skal Norge følge etter? Når elevene lærer mindre, må vi undersøke alle muligheter – også pedagogikken.
Kilder
- https://iris.who.int/server/api/core/bitstreams/30bc5231-b9de-45fa-9e25-eb329c23689f/content
- https://www.utdanningsnytt.no/undskyld-sier-dansk-forsker/152155?utm_source=chatgpt.com
- https://www.utdanningsnytt.no/files/2024/05/21/UTD-BS0124-WEB.pdf?utm_source=chatgpt.com
- Andersen, I. G., & Andersen, S. C. (2017). Student-centered instruction and academic achievement: linking mechanisms of educational inequality to schools’ instructional strategy. British Journal of Sociology of Education, 38(4), 533–550.
- Kroesbergen, Evelyn & Luit, J.E.H. & Maas, Cora. (2004). Effectiveness of Explicit and Constructivist Mathematics Instruction for Low-Achieving Students in the Netherlands. The Elementary School Journal. 104. 233. 10.1086/499751.
- Are Norwegian Preservice Teachers Prepared to Teach First Graders to Read and Write?, Nordic Journal of Literacy Research 12(1), 2026
- https://www.pedagogynongrata.com/phonics-vs-whole-language
- https://www.regeringen.se/remisser/2024/12/remiss-av-betankandet-amneskunskaper-och-lararskicklighet–en-reformerad-lararutbildning-sou-202481/
