Hva barnet ditt trenger for å bli god i matte er overraskende enkelt. De må ha god tallkunnskap og mestre de fire regneartene. De må bli flytende i matte.
Det viser en gjennomgang av hele 443 enkeltstudier om hvordan barn best lærer matematikk. Her ble det undersøkt hvilken betydning romforståelse, tallkunnskap og språkkunnskap har for å mestre matte. Betydningen av avanserte tenkeferdigheter, også kalt eksekutivfunksjonen, ble også vurdert. Alle disse ferdighetene har betydning, men tallkunnskap er viktigst. Hva betyr så det egentlig? Vi tok en prat med professor Monica Melby-Lervåg som var ansvarlig for studien.
Hukommelse for tall
Det aller viktigste for at barn skal mestre matematikk, er kunnskap om tallene, forteller Melby-Lervåg. De må vite hvordan tallene ser ut, at et siffer beskriver en mengde og at det også finnes tallord. Ta for eksempel tallet 4. De må vite at 4 både er et siffer, sier noe om en mengde og er tallordet «fire». Deretter er det avgjørende at barn lærer seg å mestre enkle utregninger med pluss, minus, ganging og deling flytende. Det kan for eksempel være 5+3, 8-3, 4×4 og 30:5. I begynnelsen, når barn lærer seg slike ferdigheter, må de telle på fingrene. Men ved å øve, fester kunnskapen seg i langtidsminnet slik at de raskt, uten å nøle, kan hente svaret ut når de trenger det. Det er avgjørende.
Disse funnene stemmer godt med hva vi opplever i Forskerfabrikken når vi underviser barn som har problemer med matematikk. Uten unntak, sliter alle med enkle beregninger som 8 + 5. Derfor får de store utfordringer når de skal regne med større tall og gange og dele. Men hvordan skal barn øve for å kunne regne flytende?
Flytende i tall
For å få god tallkunnskap og det som kalles regneflyt, trenger barn å øve mye på hoderegning med de fire regneartene, sier Melby-Lervåg. Slik legger de grunnlaget for å jobbe med mer avansert matematikk. Når de ikke trenger å bruke mye energi på enkle beregninger, frigjør de ressurser til å løse mer kompliserte oppgaver. Derfor er det så utrolig viktig at skolen de første årene driller den grunnleggende tallkunnskapen slik at elevene får matematisk flyt. De får automatisert grunnleggende utregninger og kan trekke dem frem fra langtidsminnet ved behov. Mange elever som sliter med matematikk, strever med å lagre og gjenkalle slike grunnleggende og enkle beregninger. De har behov for repetisjon etter repetisjon etter repetisjon. Men øvelse gjør faktisk mester. Derfor må barn få hjelp til å stå i det og jobbe med matematikken.
Tekstoppgaver gjør matematikken unødig vanskelig
At nasjonale prøver i matematikk og lærebøkene er veldig tekstbaserte kan være uheldig, spesielt for noen utsatte grupper, mener Melby-Lervåg. Det kan lett gå utover behovet mange barn har for å repetere. Dessuten har mange med matematikkvansker også lesevansker. Da gjør tekstbaserte oppgaver faget unødvendig vanskelig. Det samme gjelder tospråklige barn eller barn med språkvansker.
Mengdetrening er nødvendig
For å gi barn grunnleggende regneferdigheter på en effektiv måte, er det viktig å gi barna mengdetrening i regning de første skoleårene og heller færre tekstoppgaver. Og når vi gir barn tekstoppgaver, er det viktig at de får hjelp til å forstå hva de matematiske ordene i tekstoppgavene betyr. Mange av disse begrepene, som å legge til, redusere, tre ganger så mye, går opp i, er ikke slike vi bruker til daglig. For å løse tekstoppgaver, trenger altså mange barn instruksjon også i hva disse ordene faktisk betyr. Men, basis også for tekstoppgaver og mer avansert matematikk er automatiserte ferdigheter i de fire regneartene. Å bli flytende i tallkunnskap krever mengdetrening, og en del barn kommer ikke utenom litt pugg og drill, avslutter Melby-Lervåg.
Slik blir barn flytende i tall
- Først må tallordene på plass, og barnet må forstå at hvert tall representerer en helt bestemt mengde. Tallet “5” kan være fem biler, fem mennesker osv.
- Deretter må barnet forstå titallsystemet, først opp til 20 og deretter til 100 eller enda lenger. Hvilken mengde et siffer representerer styres ikke bare av sifferet, men også av plasseringen.
- Tell forlengs og baklengs.
- Så er tiden inne for å gjøre beregninger. Start med pluss og minus 1 og 2 oppover og nedover tallinjen.
- Regn ut fra både oddetall og partall.
- Regn pluss og minus med større tall.
- Lag “puggekort” for ulike regnestykker. Øv i korte økter. Repeter minst tre dager i strekk. Bytt til andre kort.
- Lag regneoppgaver der du sier stykket og ber barnet skrive svaret, før du selv sier det. Klarte barnet å regne riktig svar?
- Og hele veien er det viktig å snakke om verdien av å øve. Da trener vi hjernen. Det er også nødvendig å gjøre feil. Vi kan bare bli bedre når vi lærer av feilene våre.
- Forskerfabrikkens mattehefter er utviklet for å gi barn mengdetrening i matematikk.
Kilde:
- Som en del av doktorgraden til Tonje Amland: Cognitive Factors Underlying Mathematical Skills: A Systematic Review and Meta-Analysis, Tonje Amland et al, Psychological Bulletin, 19. desember 2024
