Mattetips for de yngste

Barn som spiller spill

Ett av fem barn i norsk skole har store problemer med matematikk. Det er mye som tyder på at slike vansker kan forebygges når barna er små. Og det er ikke vanskelig. Her får du de beste rådene.

Ingen blir født med mattehjerne

Voksne som sliter med matematikk hevder ofte at de ikke har «mattehjerne», men faktum er at ingen mennesker blir født med en matematisk hjerne. Vi har ingen hjerneområder dedikert til ligninger, brøk eller prosent. Det hjernen derimot har er en medfødt forståelse for mengder.

Selv helt nyfødte babyer klarer å se forskjell på lite og mye. Når barn lærer matematikk er det denne mengdeforståelsen som videreutvikles. Menneskehjernen har nemlig en fantastisk evne til å tilpasse seg etter ulike behov. Forskere tror hjernen har en sensitiv periode for utvikling av grunnleggende tallforståelse i førskolealderen. Barn må oppleve visse stimuli for at evner ikke skal bli varig svekket eller gå tapt. Barn som er usikre på talls verdi og sammenheng kan få problemer med aritmetikk, brøk, desimaltall og prosent når de blir eldre.

Barn som gjør eksperimenter
Slik starter forståelsen for matematikk

I utviklingen av tallforståelsen spiller noen hjerneceller, kalt tallnevroner, en hovedrolle. Før vi har lært matematikk hjelper de oss med å sammenligne mengder for å vite hvor det er minst og hvor det er mest. Denne egenskapen brukes når du for eksempel raskt ser hvor det er strategisk å plukke bær. Gradvis, hvis noen lærer oss matematikk, vil disse nevronene bli omskolert til å forstå presise mengder og forbinde dem med symboler og ord.

For oss som er voksne virker det så enkelt at et tall som «2» kan skrives som «to», at vi kan si ordet høyt og at det kan referere til ulike ting bare det er snakk om to av noe. Da vi var barn brukte vi flere år på å få alt dette på plass. Gradvis forstod vi at mengder på fem, åtte, tolv osv. er helt presise og kan uttrykkes med ord. Deretter koblet vi tallordene til symboler som 5, 8 og 12 og de tilsvarende tallordene skrevet med bokstaver.

Prikker er et skritt på veien til å forstå presise mengder

I mange spill, som er laget for å styrke barns matematikkforståelse, blir prikker brukt til å symbolisere ulike mengder. Det er fordi flere forskningsrapporter viser at å trene på å vurdere hvor det er mest og minst prikker styrker forståelsen for tall.

Det viser blant annet en studie der 35 barn i alderen 7-10 år deltok og hvor halvparten av barna hadde store problemer med matematikk. I fire uker fikk de alle en spesiell form for matematikkundervisning tre ganger i uka. De regnet ikke bare med tall, men brukte også mye tid på å sammenligne mengder i form av prikker på ark for å avgjøre hvor det var mest og minst. Hjerneaktiviteten til barna ble kartlagt før og etter treningen, og her var det store forskjeller da forsøket startet. Barna med matematikkvansker brukte i liten grad hjerneområdet hvor tallnevronene ligger, men etter fire uker hadde mønsteret endret seg. Barna med matematikkvansker var ikke bare bedre til å regne, men hjernene deres jobbet mer som hjernene til barna som var gode i matte. Tallnevronene var aktivert.

Fingrene er viktige for å mestre matematikk

Over hele verden, i alle kulturer som har en form for telling, begynner barn å telle på fingrene. Forklaringen kan være at tallnevronene ligger like i nærheten av nervecellene som styrer fingrene, og det er godt mulig at disse to hjerneområdene samarbeider. Det kan forklare hvorfor barn som ikke har god kontroll på fingrene ser ut til å ha økt risiko for matematikkproblemer, og hvorfor barn som spiller instrumenter, hvor fingrene er viktige, kan ha et fortrinn når det kommer til matematikk. God fingermotorikk kan derfor være nyttig for å utvikle tallforståelsen. Fingrene fungerer som en tallinje vi alltid bærer med oss.

Barn som teller på fingre
Slik forebygger du matematikkvansker

Når matematikkvansker går i arv har det sjeldent biologiske årsaker. Foreldre som selv har hatt mange negative opplevelser med matematikk unngår ofte å snakke om og gjøre matematikk med egne barn. I tillegg kan barna lett få aksept for at matematikk ikke er noe som mestres i familien, og da blir det lettere å gi opp når noe er vanskelig.

Forskerfabrikken har sett nærmere på hvordan alle voksne, uavhengig om de selv er gode i matematikk, kan gi barn et godt grunnlag for å forstå matte. Vi ser at det å snakke matematikk med barn og la de få bygge og konstruere er viktig. Du kan lese mer om hvordan du enkelt kan legge tilrette for dette her:

Tilbake til nyheter