Det viktigste barn må lære?  

Hva er det aller viktigste barnet ditt trenger å lære? Jeg mener at det hverken er matematikk, norsk eller naturfag. Evnen til å tenke på ulike måter og bli bevisst egen tenkning er enda viktigere. Da er det også mye lettere å bli faglig god. 

Barn møter mange krav. De skal mestre lesing, skriving og matematikk. De skal lære engelsk, historie og samfunnsfag. Fagene er forskjellige, men har allikevel en ting til felles. De krever avanserte tenkeferdigheter. Ferdigheter som bare vi mennesker mestrer. Barn som blir bevisst egen tenkning, får en fordel. Det blir lettere å lære uansett hva de begir seg ut på.  

Alt man lærer av å gjøre eksperimenter 

Da jeg startet Forskerfabrikken, var jeg mest opptatt av å formidle forskerglede og lære barn naturfag. Men gradvis innså jeg at eksperimenter også gir andre verdifulle erfaringer. Barn som gjør eksperimenter og forsker, får trigget sin medfødte nysgjerrighet. Det skaper læringsglede. I tillegg gir aktivitetene trening i mange ulike tenketeknikker og ferdigheter. De må tenke analytisk og bruke tidligere erfaringer og kunnskap. De lager modeller og jobber praktisk. De tenker også kreativt, logisk og matematisk. Og hvis de gjør eksperimenter sammen med andre, må de kommunisere og samarbeide.  

Tenketeknikker er viktige 

Forskning viser at tenketeknikker gjør oss bedre i stand til å håndtere livet. Ta for eksempel evnen til analytisk tenkning. Den hjelper oss til å forstå verdien av å analysere en situasjon før vi handler. Vi tar i bruk tidligere erfaringer og alt vi vet i en ny sammenheng. Lærer barnet ditt å utvikle denne evnen, blir det bedre i stand til å ta gode valg når det blir eldre fordi det forstår konsekvenser av egne handlinger. Trening i kreativ tenkning har også langsiktige positive effekter. Denne ferdigheten gjør det lettere å tenke selvstendig og ta egne valg. En annen nyttig tenkeferdighet er problemløsning. Da tenker vi analytisk og tar i bruk tidligere erfaringer for å finne et svar. Det ligner på måten forskere jobber når de lager og tester hypoteser. 

Metakognisjon, å tenke på å tenke  

Barnet ditt får ekstra utbytte av variert tenketrening hvis det blir bevisst at det tenker og jobber på ulike måter. Det kalles metakognisjon, som betyr å tenke på å tenke. Når vi blir bevisst at vi kan tenke forskjellig i ulike sammenhenger, blir det lettere å lære. Vi får en verktøykasse med strategier vi kan bruke når vi skal forstå noe nytt. Det er veldig verdifullt etter hvert som barn får mer ansvar for egen læring når de blir eldre. Med innsikt i hvordan de lærer, blir de aktive i læringsprosessen.  

Gir bedre skoleresultater 

At metakognisjon er nyttig opplevde ungdom som fikk hjelp til å forstå tenketeknikker mens de lærte fysikk. For å finne ut om undervisning i metakognisjon økte læringsutbyttet, ble elevene delt i to grupper. I de påfølgende fysikktimene jobbet elevene hver for seg mens de løste oppgaver de fikk i en mappe. I halvparten av mappene fulgte det også med råd om hvordan elevene best kunne tenke mens de jobbet. Læreren visste ikke hvem som fikk hvilke mapper.

Da elevene tre uker senere ble testet, viste det seg at de som hadde fått opplæring i metakognisjon, gjorde det best. De var også mer motiverte og kjente seg tryggere i faget, og når de ble stilt overfor oppgaver som var helt nye, løste de dem med større sikkerhet. Det er altså ingen tvil om at det er nyttig å  tenke over hvordan vi kan tenke. 

Derfor er tenkeferdigheter som forskere bruker en rød tråd i årets julekalender fra Forskerfabrikken.

Hva barnet lærer i Forskerfabrikkens julekalender 2023 

I årets julekalender har hver av de 24 lukene, en bestemt ferdighet som er ekstra viktig. Slik vil barna som bruker kalenderen bli bevisst ulike måter å tenke på samtidig som de eksperimenterer seg frem til jul.  

  1. Å jobbe som en forsker:  
    • Her får barna lage hypoteser og teste dem slik ekte forskere gjør. Samtidig får barna trening i problemløsing.  
  2. Å jobbe praktisk:  
    • Her trekker vi frem verdien av å bruke hendene når barna jobber praktisk med eksperimenter.  
  3. Å bruke erfaringer:  
    • Her gjør vi barna bevisst på hvordan de kan trekke inn noe de har erfart tidligere i en ny sammenheng.  
  4. Å tenke matematisk:  
    • Her viser vi hvordan vi kan tenke matematisk på ulike måter.  
  5. Å tenke kreativt:  
    • Her får barna i oppdrag å finne egne løsninger på utfordringer.  
  6. Å være nysgjerrig:  
    • Her er utfordringen å finne ut hvordan ting fungerer. 
  7. Å lage modeller. 
    • Vi har også en oppgave hvor vi lager en modell og forteller om hvor nyttig modeller kan være når vi tenker. 
  8. Å kommunisere til andre.  
    • Her er oppfordringen å fortelle hva de har oppdaget og lært til andre. 

Kilder:  

  1. Ditt smarte barn, HS Finstad, 2023 
  1. Understanding Critical Thinking Practice in Everyday Life Through Stages of Critical Thinking Skills and Disposition, Harini Tunjungsari et al, Mind Brain and Education, vol 15, s 225- 231, 2021 
  1. Fostering Metacognition to Support Student Learning and Performance,  

 Julie Dangremond Stanton et al, CBE—Life Sciences Education, Summer 2021 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *