Hjernens arbeidsminne må ikke overbelastes når vi lærer. Da blir det umulig å ta inn ny kunnskap. Her syndes det i mange klasserom, og barn som ellers kunne bli gode i matte blir mattetapere. Det skjer ikke der lærere bruker JUMPMath.
Forskerfabrikken tester ut jumpmath
For å unngå denne fellen, er det viktig å bare introdusere en ny ferdighet om gangen slik canadiske JUMPMath gjør. Det ble klart for da Forskerfabrikken testet JUMPMath med de svakeste elevene i matematikk på 6. trinn ved en skole i Oslo.
Vi hadde lastet ned veiledning og oppgaver til en modul om brøk som skulle bygge opp barns selvtillit i matematikk. Først varmet vi opp med addisjon og enkle gangestykker. Så sjekket vi at alle kunne 2-, 3-, og 5-gangen før vi gikk videre med addisjon av brøk. Elevene øvde inn fremgangsmåten trinn for trinn. Også slikt som å gjøre klar til neste utregning ved å tegne opp brøkstreker og likhetstegn, ble øvd på. Og fordi ingen av oppgavene var tekstbaserte, var ikke lesevansker en utfordring.
løste alle oppgavene med jumpmath
Etter tre dobbelttimer fordelt over to uker, hadde alle elevene klart alle oppgavene! De kunne nå skille mellom ulike strategier når de skulle legge samme brøker. Når brøkene hadde fellesnevner, la de sammen tellerne, og når nevnerne var ulike, måtte de finne ut om de trengte å utvide den ene eller begge før de kunne legge sammen. Men det mest spennende var innstillingen til matematikk. De hatet matematikk da vi startet. Nå var det gøy!
Noen vil allikevel hevde at disse elevene ikke fikk forståelse for matematikk, men bare lærte en oppskrift. Det er til dels riktig, men hadde vi fortsatt med JUMPMath, ville vanskelighetsnivået gradvis ha økt og en dypere innsikt vokst frem. Etter hvert ville de også vært i stand til selvstendig problemløsning.
Norske matematikkbøker tar ikke hensyn til arbeidsminnet
Matematikkboken som våre forsøkselever gikk tilbake til, var veldig annerledes og utfordrene for arbeidsminnet. Mange forskjellige oppgaver ble presentert på hver side. Derfor måtte elevene mestre flere ferdigheter samtidig når de løste dem uten at ferdighetene var innøvd hver for seg. I tillegg var sidene overlesset med tekst, figurer, farger og ulike grafiske elementer som stod i sterk kontrast til svart-hvitt oppgavene i JUMPMath. Det var heller ikke satt av nok tid til repetisjon. Dermed er risikoen stor for at hjernen ikke får nok gjentagelser til å skape de nettverkene den trenger for å lagre kunnskapen i langtidsminnet.
JumpMath er utviklet av matematikeren John Mighton. Det står for «Junior Undiscovered Math Prodigy» og kan oversettes med noe à la «unge, uoppdagede mattegenier». Mighton hevder at hans pedagogikk gjør matematikk til et fag alle kan mestre, og her får han støtte fra flere vitenskapelige studier på JUMPMath. Nå er JUMPMath i ferd med å spre seg til mange land. JUMP-oppgavene vi prøvde, var laget for å få elever med matteangst til å kjenne mestring og lære brøk. Brøk var valgt som tema fordi det vanligvis forbindes med å være veldig vanskelig. Så når barn med matteutfordringer mestrer brøk, oppleves det ekstra inspirerende. Hvis du vil forsøke selv, finner du oppgavene ved å følge oppskriften under trinn for trinn!
- Gå til jumpmath.org
- Klikk på det kanadiske flagget
- Lag en bruker og logg deg inn
- Klikk på «Get JUMP», velg «Confidence building units» og velg det du vil ha.
