Stressmestring for skoleelever

Når barn og unge møter utfordringer og kjenner på stress, kan det være vanskelig å vite hva vi skal gjøre som foresatt eller lærer. Ofte forsøker vi å roe ned og be dem senke kravene. Vi vet jo at stadig flere unge får psykiske helseplager. Men er det egentlig så lurt? Nei, mener amerikanske forskere. I stedet må vi lære dem en metode for stressmestring som virker.

.

Seks ulike undersøkelser

Påstanden er basert på seks ulike studier hvor til sammen 4000 elever har deltatt. I hver studie har halvparten av elevene fått opplæring i to måter å tenke på når de står i en stressende situasjon. De andre har fått en helt annen opplæring og fungerer som en kontrollgruppe.

I den første studien deltok 2717 elever i alderen 13 til 18 år fra 35 forskjellige skoler i USA. Etter opplæring, ble alle elevene bedt om å forestille seg at de skulle presentere vanskelig fagstoff fra et krevende kurs på kort tid foran medelevene sine. Samtidig svarte de på spørsmål om hvordan de følte og tenkte. De som hadde lært om lærende tankesett og at stress kan ha en positiv effekt, taklet denne utfordringen bedre.

Stressende sitUasjon

I den andre studien testet forskerne effekten av de to tankesettene på en ekte stressende situasjon. Mellom en til tre dager etter å ha blitt kurset, tok 755 studenter en utfordrende quiz hvor tiden de brukte ble målt. De som hadde sett lært om de to tankesettene, vurderte denne situasjonen som langt mindre stressende enn de som hadde fått et annet kurs.

Sosialt stress og biologisk reaksjon

I den tredje og fjerde studien, ble studenter utsatt for en sosial stresstest. En etter en ble de bedt om å fortelle om sine positive og negative egenskaper foran mennesker som ikke ga tilbakemeldinger eller respons, men som hadde fått i oppgave å sende ut negative kroppssignaler som å sukke oppgitt og rynke øyenbrynene. Deretter ble de bedt om å løse en vanskelig matematikkoppgave så raskt som mulig foran de samme menneskene som nå raskt påpekte feil. Underveis ble det gjort biologiske målinger av studentene for å måle hjerterytme og blodtrykk. De som hadde fått kurs om tankesett, hadde roligere hjerterytme og mindre blodtrykksstigning enn kontrollgruppen. Opplæringen i stressmestring hadde altså ikke bare effekt på opplevd stress, men også på biologiske parametere som vi ikke kan kontrollere bevisst.

Hormonelle effekter av stressmestring

I den femte studien undersøkte forskerne om opplæringen kunne ha en mer langsiktig beskyttende effekt ved å gjøre både hormonelle og fysiologiske målinger. Her deltok 118 tenåringer fra familier med trang økonomi som levde i et utfordrende nabolag. Alle ble først intervjuet for å kartlegge hva slags tankesett de hadde til å begynne med. Deretter ble halvparten kurset i stressmestrende tankesett mens resten fikk det andre kurset. Fjorten dager senere svarte elevene på en test som kartla selvopplevd stress to ganger daglig i ti dager. Disse dagene leverte de også tre spyttprøver slik at forskerne kunne måle deres nivå av stresshormonet kortisol. Igjen viste resultatene at kurset om stressdempende tankesett motvirket opplevd stress og nivået av kortisol i blodet. I månedene som fulgte, ble denne skolen nedstengt på grunn av pandemien. Da forskerne ved slutten av skoleåret så på elevenes resultater, viste det seg at de som hadde lært om tankesettene gjorde det bedre faglig. Effekten var ekstra tydelig i matematikk og realfag hvor 63% bestod eksamen mot 47% i kontrollgruppen.

Deretter ble en ny undersøkelse gjort på noen av elevene fra studie 2 under nedstengningen i USA våren 2020 hvor elevene måtte studere hjemmefra. Resultatene viste at elever som i utgangspunktet lett ble nervøse og anspente hadde god nytte av tankesettene.

oppskriften på stressmestring

Hva er så hemmeligheten bak disse to tankesettene? Jo, det er å motvirke to andre tankesett. Det første er situasjonsbetinget som at man står ovenfor et krevende tema i naturfag og tenker «jeg er ikke god i dette». Det andre er tanker ala «nå føler jeg meg så stressa at jeg ikke klarer å tenke». Man blir altså stressa av å bli stressa. Men når hjernen forventer å tape, utløses fysiske reaksjoner vi har arvet fra våre forfedre som levde i steinalderen. Blodomløpet strammes inn for å sikre blodtilførsel til indre organer for å minimere blodtap i kamp. Dermed kommer mindre blod til armer, bein og hode. Samtidig mister man motivasjon og kan føle redsel og angst. Det fører igjen til at arbeidsminnet blir overbelastet og evnen til å tenke blir ytterligere redusert.

Men det er mulig å tenke annerledes, ja helt motsatt. Man kan tenke på situasjonen som en mulighet til å lære nye ferdigheter. Samtidig kan man innse at sommerfuglene og nervene man kjenner kan hjelpe innlæringen. Da forventer hjernen mestring og seier, og stressresponsen i kroppen blir helt annerledes. Mer blod pumpes ut i lemmer og hodet slik at hjernen får bedre blodtilførsel. Samtidig kjenner man seg trygg og blir motivert for å jobbe.

Lærende-tankesett

Stress kan hjelpe meg-tankesett

Mine egenskaper kan utvikles hele livet

Stresset jeg føler kan hjelpe meg til å prestere bedre.

Jeg lærer av feil.

Jeg kan tenke bedre når jeg er litt nervøs.

Jeg kan det ikke enda, men vil mestre det til slutt.

Når jeg tenker positivt om stresset reagerer kroppen min slik at stresset hjelper meg.

Kilde: Nature, vol 607, s 512-520, 2022