Er mikroplast farlig?

Baby med flaske

Babyer som får melk laget av melkepulver i plastflaske, spiser millioner av mikroplastpartikler hver dag. Det samme får du hvis du varmer opp mat i plast i mikrobølgeovnen. På et år tilsvarer plasten du spiser like mye plast som det er i et kredittkort, men er det farlig?

HVOR FINNER VI MIKROPLAST?

Mikroplast er plastpartikler som er mindre enn fem millimeter i bredden. Partiklene stammer fra bildekk, tekstiler av mikrofiber, plastflasker og lignende. De finnes på havets dyp, i arktisk snø, i antarktisk is, i krabber, i bordsalt, i drikkevann og i øl. Ja, disse partiklene finnes over alt hvor vi leter. Det skyldes at partiklene er så må at de kan fraktes med vinden og falle ned som nedbør over hele jorda. Det tar flere tiår, om ikke mer, før slike partikler er brutt ned. Derfor er alt som lever på jorda eksponert for mikroplast. I 2015 estimerte havforskere at det fantes et sted mellom 15-51 trillioner (1012) mikroplastpartikler i havoverflaten på jorda.

eR MIKROPLAST HELSESKADELIG?

Vi spiser alle sand og støv uten å ta skade av det, og det er uklart om mikroplast er noe farligere. Det meste av det vi spiser, vil uansett fraktes gjennom tarmen og ut igjen. Allikevel er det grunn til å tro at risikoen er stor. Men fordi plasten har så ulike kjemisk sammensetning og kommer i så mange former, er det vanskelig å finne svar. Det er allikevel grunn til å tro at kjemikalier i større partikler kan påvirke hormonsystemet og andre prosesser i kroppen vår. Dyr i havet kan bli forvirret når de spiser mikroplast fordi det mistolker det for mat og derfor ikke får i seg nok næring.

Forskere er ekstra bekymret over det de kaller nanoplast, partikler som er mindre en 1 mikrometer. Slike partikler kan trenge inn i og skade cellene i kroppen vår, og de er ekstra vanskelig å forske på fordi de lett kan forveksles med naturlige partikler. Det blir som å lete etter en nål i en høystakk.  

Plast i havet
MIKROPLAST OG MENNESKER

Ingen studier har så langt undersøkt hvordan mikroplast påvirker mennesker. Men mus som spiser store mengder mikroplast får irritert tynntarm, færre sædceller og nedsatt fruktbarhet. Forsøk på menneskeceller dyrket i kultur, tyder dessuten på at mikroplast er giftig for cellene. Men mer forskning på ulike typer plast må bli gjort før man kan si noe sikkert. Kan f. eks mikroplast hope seg opp i noen organer? En grundig gjennomgang av 12 morkaker avslørte at fire inneholdt mikroplast.

SLIK BESKYTTER DU DEG MOT MIKROPLAST

Hvis du er bekymret for mikroplast, kan du ta noen grep for å beskytte deg.

  • Bruk tresleiver til å røre med. Jo høyere temperatur kjøkkenredskaper av plast blir utsatt for, dess mer mikroplast blir frigitt.
  • Bruk skåler av steingods eller lignende til å varme opp mat i mikrobølgeovn. Det samme gjelder for plastbeholdere som for kjøkkenredskaper av plast. Jo høyere varme, desto mer mikroplast blir frigitt.
  • Babyflasker bør skylles i kaldt vann etter sterilisering for å fjerne plast som har løsnet under denne varmebehandlingen. Melkepulveret kan blandes sammen i en glassbeholder og helles i tåteflasken etter at temperaturen har sunket.

En ting er uansett sikkert. Hvert år blir det produsert 400 tonn plast, og mengden vil dobles innen 2050. Hvis vi ikke tar grep, vil plasten fungere som en udetonert bombe. Derfor er innsamling, gjenvinning og redusert bruk av plast utrolig viktig. Forskere har beregnet at hvis vi oppskalerer alle metoder vi har i dag for å begrense plastforurensing, kan vi redusere plastforbruket dramatisk. Den største gevinsten vil komme fra å ikke bruke engangsplast. Hva er meningen med å lage noe som holder i 500 år for å bruke det i 20 minutter?

Hva gjør Forskerfabrikken for å redusere plast?

I Forskerfabrikken har vi tatt flere grep for å bidra til bedre bærekraftig praksis. Vi har kuttet kraftig ned på engangsbruken av plast i utstyret vi sender ut på våre sommerskoler og ikke minst, i bruken av engangsplast i vår julekalender. Kuttene vi har gjort på engangsplast i årets julekalender tilsvarer over 400 kg. Det er vekten av en vanlig travhest.

se vår julekalender her

Kilde: Nature, vol 593, s 22-25, 2021