Hva er et lærende tankesett?

Da datteren min var seks år, begynte hun å ta pianotimer. Snart kunne hun spille enkle stykker som hørtes ganske fine ut, selv om hun ikke hadde lært noter enda. Det var ingen tvil om at hun hadde fått en dyktig pedagog, men jeg ble samtidig sikker på at hun hadde talent. Oppglødd over fremgangen sa jeg: «Så flink du er!», «Dette har du virkelig talent for!» og «Tenk at du kan spille så fint selv om du nesten ikke har øvd!». Etter et halvt år stoppet den raske fremgangen.

Utfordring og fremgang

Stykkene hun skulle spille, ble gradvis vanskeligere og krevde øving og feiling før hun mestret dem. Hun måtte også lære noter for å komme videre. Snart ville hun ikke øve, men snakket i stedet om å slutte. Jeg ga meg ikke så lett, for erfaringer fra min egen barndom hadde vist meg at det lønte seg å holde ut for å lære å spille.

Utforskning av tankesett

Jeg spilte selv piano i ti år og fiolin i seks, og hadde flere perioder hvor det var kjedelig og jeg ikke opplevde fremgang. Når jeg kom gjennom disse periodene, kjente jeg stor glede over å stadig kunne leve meg mer og mer inn i musikken. Men for datteren min gikk ikke denne perioden over, og etter tre år fikk hun slutte.

Lærende og låste tankesett

Noen år senere begynte jeg å undre på om jeg hadde gått i en klassisk felle med denne pianospillingen. Jeg leste boken Growth Mindset av Carol Dweck som er psykolog og professor ved Stanford University i California (Dweck, 2006). Den ga meg et nytt perspektiv på hvordan vi bør snakke til andre når de skal lære noe. Hadde responsen jeg ga til datteren min, bidratt til at hun fikk et låst tankesett, et såkalt «fixed mindset»?

Fra talent til motivasjonstap

I begynnelsen fløt hun på et slags talent og opplevde mestring uten å anstrenge seg særlig. Men når hun ikke lenger kunne spille uten å gjøre feil, mistet hun motivasjonen. Fra starten av burde jeg kanskje heller ha oppmuntret prosessen og rost øvingen i stedet for sluttresultatet. Jeg kunne også ha snakket om verdien av å gjøre feil.

Progresjon gjennom feil

Det er jo ganske innlysende at læring skjer gjennom feil, og denne koblingen har Dweck satt inn i en teori for læring og utvikling som hun kaller «growth mindset», kalt lærende tankesett på norsk. Med et lærende tankesett vet du at hardt arbeid lønner seg. Så når du møter motgang, gir du ikke opp, men prøver en ny strategi eller ber om hjelp.

Konsekvenser av et låst tankesett

Har du derimot et låst tankesett, tenker du at evner og talenter først og fremst er medfødt, og du har lavere utholdenhet hvis du møter motgang. Du er mest opptatt av resultatet, ikke prosessen, og er redd for å feile. Da kan andre oppdage at du ikke har talent, og dermed utvikler du deg ikke særlig mye. For å hjelpe andre å få et lærende tankesett er ordene vi bruker for å beskrive læringsprosessen, viktige. Mennesker som får merkelappen «smart» eller «talentfull», kan bli redde for å miste denne statusen. For å ikke tape ansikt velger de å unngå utfordringer og gjør i stedet det de allerede kan. Roser vi derimot innsats og hardt arbeid og verdien av å lære gjennom å feile, kan vi styrke andres tankesett.

Mer om arbeidsminnet

Som foreldre ønsker vi å gjøre det vi kan for å hjelpe barna våre. I denne boka forteller Finstad hvordan barnas hjerne fungerer og utvikler seg, og om hvilke grep du kan ta for å stimulere ditt barns hjerne på riktig måte. Da vil barnet få det best mulige utgangspunktet for å lære å lese, skrive og regne matte – men også for å utvikle sin kreativitet, få god motorikk og – ikke minst – koble av og hvile. Du får mange praktiske tips og øvelser som vil skape læreglede og gi mestringsfølelse.

Få gratis kapittel av boken Ditt Smarte barn

Meld deg på i skjemaet så sender vi deg ditt gratis kapittel!

Kilder:

  1. Dweck, C. S. (2006). Mindset, How you can fulful your potential. Robinson. 

2 thoughts on “Hva er et lærende tankesett?

  1. Mona Wahlstrøm says:

    Jeg er en av de få som ikke sluttet å spille piano. Jeg tok timer til jeg var 23 år. Siden ble det litt av og på med øving. Er nå pensjonist og har nettopp tatt opp spilling etter ca 20 års pause. Er pensjonist nå med altfor mye alenetid. Er så takknemlig for pianotimene min mor spanderte på meg. Pianospilling nå i en ellers ensom mørketid har høynet min livskvalitet. Jeg trodde jeg hadde glemt alt, men har nå lært meg to passe vanskelige stykker på to uker. Jeg skulle gjerne ønske at barnebarna blir blant de som fortsetter å spille. Fint om jeg kunne lære hvordan jeg kan motivere dem når det begynner å bli utfordrende. Jeg tenker at man også blir motivert av at voksne legger tilrette for at barna kan høre på god musikk. Jeg har et godt minne om farfar og farmor som spilte piano og fiolin da vi besøkte dem. Mørketiden i Norge passer kjempegodt til å øve på et instrument. Jeg øver korte intervaller flere ganger daglig og det funker mye bedre for meg enn å øve to timer i strekk. Jeg tror jeg er mer reflektert på hvordan jeg kan øve effektivt, samtidig som jeg ser at mengdetrening fører frem.
    Det er viktig å lære seg et snev av arbeidsmoral og utholdenhet.

  2. Mona Wahlstrøm says:

    Prøv deg på Passacaglia. (Chopin/Johan Halvorsen). Den er veldig smart bygget opp i Halvorsens versjon. Jeg fant notene på Youtube. Utrolig nydelig og så rolig. Den var mye vanskeligere enn jeg hadde trodd, først etter noen dager fikk jeg satt sammen begge hender. Og venstrehånden får kjørt seg. Høres ut som stjernestøv.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *